Dagen startet tidlig, siden jeg inviterte de svenske jentene på julefrokost. Jeg skrudde på en juleplate for første gang i år og med godt mot var jeg klar til å bake grove rundstykker. Lettere sagt enn gjort, spesielt når man ikke kan få noe til å heve når det ifølge Annas mobil var 16 grader her i går kveld. Og da var vi 4 personer og hadde stått på kjøkkenet i noen timer.
Hvertfall, som forventet ble rundstykkene riktig så flate. Jeg spurte om grovt mel på butikken og fikk noe beige som ikke var helt det jeg hadde tenkt, men som jeg i følge butikkeieren trygt kunne bruke hvis jeg ville at det skulle bli litt sunnere. Deigen ble kjempeseig, og da jeg endelig skulle ha dem i ovnen gikk elektrisiteten i hele landsbyen. Så der stod jeg, uten brød og veldig nervøs for at strømmen ikke skulle komme igjen. Ovnen fungerer altså ikke uten strøm. Dumme meg. Etter en time kom heldigvis strømmen på igjen og jeg fikk stekt mine flate rundstykker som slettes ikke smakte så verst!
Etter frokost dro vi inn til Betlehem hvor vi ble møtt av et folkehav og fullt pressekorps. Ifølge NTB vil mellom 25.000 og 35.000 turister og pilegrimmer besøke Betlehem julaften og juledag, dobbelt så mange som i fjor og mellom 60 og 70 prosent av det som tidligere var normal turisme i byen rundt juletider. Det var forventet at denne julen skulle bli som julen 1999, julen før den andre Intifadaen, da det ikke var noen mur omkring Betlehem og da turistene fremdeles turte å komme på besøk. Jeg tror de hadde rett, for det var fullt, veldig fullt, stappfullt. Og veldig god stemning.
Jeg fikk samme kaosfølelsen som Oslo på en solrik 17. mai dag. Politiet hadde sperret av store deler av Krybbetorget, plassen foran Fødselskirken, slik at den årlige paraden kunne gå som normalt. Paraden bestod av bue- og sekkepipekorps fra hele Vestbredden som marsjerte sakte, stolt og høylytt forbi alle de forventningsfulle og nysgjerrige turister og lokale som tok turen inn til Betlehem. De skuffet definitivt ikke. Høydepunktet av paraden var selvfølgelig den latinske patriarken av Jerusalems ankomst, og da munker og prester stilte seg opp på rekke og rad for å ta dem i mot tok pressen helt av. Nå skjønner jeg endelig hvorfor det heter presse. De gjør virkelig hva som helst for å presse seg frem, koste hva det koste vil. Vi stod tilfeldgivis ved siden av CNNs direktesendte rapport fra Betlehem og fikk smertefullt erfare hvor desperate de er etter å få de beste bildene. Ikke bare stilte de seg rett foran oss og sperret utsikten, men da patriarken passerte oss skulle hele teamet forbi det allerede overfylte stedet vi stod. Konsertstemninger. Mos, mos. Men vi lever jo for å fortelle vår dramatiske historie, så stor skade kan vi ikke ha tatt!
Etter paraden så vi oss nødt til å kjøpe litt julegaver til hverandre. Jeg misliker å gi gaver bare for å gi noe, det må være en liten tanke bak og en viss bruksverdi. Etter litt surring rundt fant jeg det jeg trengte og noen ting jeg ikke trengte, og vi skyndtet oss videre til neste stopp: Gudstjeneste på jobben, hyrdemarkene i Beit Sahour. Endel turister hadde samlet seg der i tillegg til kolleger fra Jerusalem og en viktig og veldig hyggelig biskop jeg ikke husker navnet på, men som hadde vært i Oslo 15 ganger, minst, og kjente Ole Chr. Kvarme. Med en lett bålbelyst grotte, halvsur salmesynging, juleevangeliet og hyggelige mennesker ble akkurat den rette stemningen for julaften satt. Jeg fikk til og med sunget Deilig er Jorden på norsk (ikke akkurat favorittsangen, men. Jorden, deilig? Eh..), fordi en turist/pilegrimsgruppe på 19 nordmenn hadde funnet veien til Shepherdsfield YMCA.
Etter gudstjenesten måtte siste innkjøp og forberedelser til årets julemiddag gjøres. Følgende var på menyen: Hjemmelagde kjøttboller med poteter og brunsaus. Dessert: Riskrem. Etterrett: Hjemmelaget, svensk gløgg, pepperkaker og pepperkakemuffins. Etterrett: Sjokoladetrukket marsipan. Nam. Samarbeid på høyt nivå med et meget tilfredsstillende resultat. Jeg er sikker på at min oppblåsbare julenisse koste seg også!
Og selvfølgelig er det tonnevis med rester dagen derpå. 1 kg kjøttdeig er visst litt i meste laget for 4 personer. Jeg er fortsatt veldig mett etter igår, men sitter her og propper i med julenisseformet sjokolade, stikker hodet inn i kjøleskapet for å "smake" på restene av riskremen, samtidig som jeg nipper til en pepperkake. Og nå lager Busi tradisjonell Sør-Afrikansk julemat som lukter ganske så himmelsk. Sulten kan man ikke påstå at jeg kommer til å være i julen :-)
Etter fråtsingen og Bridget Jones Dagbok bestemte vi oss til å gå inn til Betlehem igjen, akkurat som hyrdene for ca. 2007 år siden, for å se midnattsmessen på storskjerm. Sånn bortsett fra at hyrdene ikke skulle se midnattsmesse på storskjerm. Storskjermen var ikke der, men det var likevel ganske mange ute til å være ett på natten. Etter å ha hengt litt utenfor Fødselskirken, misunnelige fordi vi ikke fikk billetter til å være med, bestemte vi oss for å gå hjem igjen. Det er jo bare to uker til neste jul, kanskje vi har hellet med oss da!
Årets julegaver: En kakeform fra Busi, M&M grillvott (ja, M&M som i sjokoladen M&M som er en av favorittsjokoladene mine) og muffinsformer fra Anna og Fayrouz jule CD og sjokolade fra Doris. De har med andre ord skjønt det. Baking, musikk og sjokolade. Kan man bli mer fornøyd?
God jul!
No comments:
Post a Comment