Saturday, March 13, 2010

Praksisplapring

Hadde i utgangspunktet ikke tenkt til å skrive om noe praksisrelatert på bloggen, men klarer sant å si ikke å holde meg unna. Jeg får gjøre så mye gøy og variert at jeg bare må fortelle.

Det har vært manko på folk på desken, så vaktsjefene har rett og slett ikke hatt annet valg enn å bruke meg. De første to ukene laget jeg ikke ordentlige innslag selv, annet enn å finne bilder og tekst til studiokommentarer når interessante pressemeldinger tikket inn, klippe "live on tapes", dvs. hvis noen har livet om noe spesielt har jeg klippet det sammen i ønsket lengde, eller hvis det har vært gjester i studio. I tillegg har jeg fulgt med på spørretimen og tatt ut interessante kommentarer fra politikerne. Greie ting å gjøre, mye nytt å sette seg inn i og ufattelig mye å lære!

Det som er aller morsomt og mest utfordrende er å lage innslag. Min debut som reporter ble med en sak om ubåten i Fedje. Den er svært omdiskutert og hevingen av den ble vedtatt utsatt på ubestemt tid etter mange års kamp. Synes saken er ufattelig interessant, for dette er en tysk ubåt på vei til Japan under andre verdenskrig. Båten ble skutt på og sank, og det er jo greit. Men båten var lastet med mange tonn kvikksølv. Kvikksølv er en giftig naturgass som ikke brytes ned fra naturens side. Gassen er derimot lagret på beholdere som har begynt å råtne, og hvert år slippes det ut mange kilo kvikksølv i sjøen der ubåten ligger, noe som ikke er ideelt for verken fisk eller fugl eller mennesker. Til denne saken fikk jeg råstoff fra en reporter som hadde vært i Fedje. Jeg redigerte selv, skrev manus og leste inn kommentar. Den ble litt "rustikk" om man skal si det pent, litt ujevn lyd, men saken ble sendt flere ganger utover dagen, det var stas og fryktelig rart å høre sin stemme utover hele Oslo-redaksjonen!

Dagen etter sto en saueklipp-sak fra Frankrike for tur. Vi får bilder tilsendt fra andre nyhetsbyråer, og når vi har kuriosa som dette lager vi "urikssnacks". Saken var teit, men mange morsomme bilder av sauser som blir klippet og fulle folk. Løs i snippen og humorrisktis. Det blir det bra tv av:)

Et par dager senere ble jeg sendt ut i Oslos gater med egen fotograf. Gud, så artig! Skulle lage en fem-på-gata om hva folket synes om at røyken blir skjult i butikken og hva folk synes om at tobakksgiganten Philip Morris saksøkte staten for å oppheve forbudet. Ble kjempemorsomt, spesielt siden folk for det meste villig snakker om det som interesserer det, og fordi det kom noen kruttønner. Den ble også vist flere ganger - KULT!

Flere urikssnacks har stått for tur, blant annet en sak om en sushirestaurant som serverte sushi på en naken mann i forbindelse med kvinnedagen 8. mars. Synes det var så pinlig å lage saken at jeg rødmet hver gang den gikk. O'boy!

En annen snackssak var om en skoleklasse i USA som lagde et maleri av Remington av tyggegummikuler. 42.000 tyggegummikuler. Heftige greier. De brukte to år på det, her snakker vi tålmodighet :)

Fikk dessuten intervjue en fyr fra PRIO om Midtøsten. Det var gøy. Da ble jeg smånervøs, så mikrofonen skalv litt i armen min da jeg intervjuet han. Men det gikk for så vidt greit.

De to største sakene jeg har laget ble jeg bare hevet rett ut på, fikk 20 minutters forberedelse på den ene, én time på den andre. Begge politiske saker, den første om Kirkens Nødhjelps demonstrasjon utenfor Stortinget for å få politikerne til å skifte fokus i miljøpolitikken. Da fikk jeg intervjuet Helga Pedersen, Erna Solberg, Trine Skei Grande og Atle Sommerfeldt. Alle veldig hyggelige! Da jeg hadde redigert ferdig saken og den ble sendt ringte vaktsjefen i Bergen sporenstreks og ba meg omformulere meg og omredigere noen bilder. Jeg var visst lite presis i kommentarene mine og hadde litt for røff klipping. Hvilket jeg tar til meg, for det stemmer jo.. Lærer jo ingenting om jeg ikke får kritikk..

Den andre saken handlet om helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsens initiativ til å sende ut en bok til alle landets kommuner om hvordan man går fram for å kjøpe bolig til utviklingshemmede. Hun oppfordret kommunene til å bygge bolig framfor institusjoner. Prøvde å være litt kritisk, men det falt litt i fisk, for jeg kunne så lite om saken. Det jeg har lært etter å ha intervjuet flere politikere er at du egentlig ikke trenger stille spørsmål. De snakker villig inn i mikrofonen og svarer ikke på det du spør om med mindre de ønsker å svare på det.

Har ikke rukket lage flere saker enda, men det kommer flere - insha'allah! Akkurat nå er det så gøy og utfordrende å ha praksis, gir meg et skikkelig kick! Elsker situasjoner hvor læringskurven er så bratt og utfordringene står for tur. Våkner hver morgen, superspent på hva dagen skal tilby.

Digg følelse! Jeg håper den ikke forsvinner!

Sunday, March 07, 2010

Spring Awakening

Våren er i anmars. Håper jeg. Tror jeg. Solen har i hvert fall tittet ordentlig frem bak det tunge, gråhvite pleddet som har hengt på himmelen litt for lenge etter min smak. Jeg gleder meg til våren, den nest beste årstiden etter sommeren. Når snøen sakte smelter vekk og ting begynner å vokse og gro igjen. Når fargene endelig titter frem. Det er så herlig! Gleder meg kanskje aller mest til våren i Bergen, at kirsebærtreet ved Lille Lungegårdsvann skal blomstre og til friske turer opp Fløyen.

Tittelen handler ikke egentlig om våren. Det er nemlig navnet på en musikal på Oslo Nye. På fredag var jeg på ordentlig musikal for første gang i mitt liv. Og for en opplevelse! De beste kulturelle opplevelsene er når man går igjennom alle trinn av følelsesskalaen i løpet av de to timene et slikt show varer. 

Å, så godt det er å få kulturelle impulser, faktisk kunne ha muligheten til å gå på teater, velge film på kino, ha muligheten til å delta på debatter på Litteraturhuset, Studentersamfunnet, eller bare det å kunne gå på kafé på en søndag.

Hurra for byen og hurra for våren!

1000 ting

Noen ganger, på sånn helt merkelige tidspunkt, dukker de rareste minnene opp i hodet. Her en dag begynte jeg å tenke på hvordan området ved siden av Oslo City så ut da jeg var liten. Jeg husker vagt at det var rimelig shabby, og at det var en rotete butikk i et mørkt lokale som hadde en rosa ryggsekk jeg gjerne ville ha. Plutselig en dag var butikken og bygningene rundt jevnet med jorden, og en stund senere dukket det flotte H&M-huset opp ved siden av. Sporene av butikken med den rosa sekken er borte, visket vekk fra jordoverflaten - men ikke fra minnene!

Hvorfor jeg kom på akkurat det aner jeg virkelig ikke. Og dette ene minnet genererte en rekke andre minner. Jeg kunne plutselig huske en igjen fryktelig rotete butikk i et nokså shabby og dårlig belyst butikklokale i smuget mellom Storgata og Torggata. Butikken het 1000 ting, og jeg husket at jeg alltid lurte på om det var akkurat 1000 ting i butikken, derav navnet. Butikken var riktignok en gave for nysgjerrige små barn, men heller ikke den butikken finnes lenger. Den gikk vel konkurs i konkurransen mot de store butikkjedene. Og kanskje fordi tingene som ble solgt var ubrukelige og nedstøvete.

Men sånn helt plutselig og helt tilfeldig dukker altså butikken med den rosa sekken og butikken med de 1000 ubrukelige tingene opp i minnet til et forvokst barn med altfor mange tanker.

Tenk det!

Så godt du ser ut, da!

Jeg undrer meg ofte over ord og uttrykk, som for eksempel tittelen på dette blogginnlegget. Det fikk jeg høre i dag, og det får jeg høre sånn med jevne mellomrom. Spesielt fra mine foreldres venner som ikke ser meg så ofte.

Men hva det egentlig betyr er jeg sannelig ikke sikker på. Betyr det at jeg er fin på håret, har fine klær på meg, ser bra ut sånn all over, eller er det en vel kamuflert advarsel om at man har blitt litt rundere i kantene? Eller er det ren sympati, kanskje mangel på noe bedre å si?

Ikke vet jeg. Men det er utelukkende bedre enn å bli spurt om når fødselsterminen på mitt ikke-eksisterende barn er. Definitivt.