Fredager, as!

Hadde glemt hvor kjedelige fredager er her. For all del, livet blir som man gjoer det til selv, men fredag tror jeg er ukens kjedeligste dag her, akkurat som at soendager er den kjedeligste ukedagen hjemme. Hviledag, ja. Morrodag, nei.

- Minidigresjon: Naa sitter jeg og spiser opp gaven jeg selv hadde med til kontoret, fy skamme meg! Men Twist er pokker meg vanskelig aa holde seg unna.

Hadde store planer om aa komme meg til Jerusalem i dag, men slik ble det altsaa ikke.

- Bare en til naa. Den siste sjokoladen jeg tar er en Nougat Crisp. Dytter papiret laangt ned i soeppelkassen saa det ikke ser ut som at jeg har gaat loes paa hele posen. Har jo bare spist en Banan, en Japp og en Pearl Nut foer denne Nougat Crispen. Naa faar det holde.

Jerusalem, ja. Sendte Reem, soesteren til verdens beste Volda-palestiner Lubna, en melding da jeg sto opp, etter det som maa ha vaert verdens lengste natt. Gurimalla, at det gaar an aa glemme hvor mye det braaker her. Ja til lydisolerte hus, NEI og atter NEI til hovedveier rett utenfor soveromsvinduet, for ikke aa snakke om moske som naermeste nabo. Skulle tro jeg hadde laert noe i Kairo, men nei da. Der klarte jeg etter hvert aa sove igjennom det som for andre kunne foeles som jordskjelv. Ser ikke helt at jeg skal klare det her. Foeltes som om jeg laa og sov i groeftekanten, noe jeg maa presisere at jeg altsaa ikke gjorde. Vurderte serioest aa starte dagen 05:45, men "sov" likesaagodt til klokken var nesten ti. Naa skal det sies at jeg nesten ble litt nostalgisk der jeg laa og hoerte pa muezzinen synge ut morgenboennen. Litt, da. Men han kunne godt skrudd ned mikken noen desibel, det er tross alt midt paa natten.

Ja, Jerusalem, ja. Sendte altsaa Reem en melding, hun var optimistisk, jeg var optimistisk. Hennes seks uker gamle baby hadde vaert snill mot henne i natt, hvilket tydeligvis betyr at hun har overskudd til aa faa noe ut av dagen. Hva vet jeg om nyfoedte, annet enn at de spiser, sover og skriker. Helt ok aa slippe aa ha ansvaret for ett av dem. Sendte til og med melding til Live, hadde egentlig avtale om aa vaere litt med henne i Jerusalem. Men til poenget: Dit kom jeg meg altsaa ikke. Hvorfor? 1) Fordi jeg er lat. 2) Fordi jeg ikke helt vet hvordan jeg skal komme meg tilbake senere i kveld og naar siste buss gaar. 3) Fordi det er sabbat. ERGO: Fredag er en KJIP dag!

- Tar meg en tyggis, jeg. Saa klarer jeg holde meg unna Twisten.

Hvor var jeg. Kom meg jo ut og rett over gangen til Lina. Som vanlig ett par overhypre, dataspillende og godterityggende kidz og ett stykk sykt stressa mor. Men det er jeg vant til. Hun ble enda mer stressa da jeg sa at jeg skulle plukke opp Cathrine utenfor checkpointet i natt - alene. Etter aa ha diskutert det fram og tilbake med mannen sin, ble jeg sannelig litt stressa selv. For jeg skjoenner jo at det ikke er heelt kosher/halal aa staa alene og vente paa at hun skal komme, naar jeg ikke vet akkurat NAAR hun kommer. Saa vi fant ut at det beste er om jeg skaffer meg en taxi som kjoerer meg hjemmefra, til Ben Gurion flyplass, plukker opp Cathrine paa Ben Gurion og setter oss av hjemme igjen. Det koster riktignok halve reisebudsjettet (hvem er det jeg lurer, jeg har jo ikke budsett...), men tror faktisk det er verdt det aa slippe aa staa ute i kulden i mange timer, for det er jo ikke godt aa si hva grenseoffiserene kan finne paa, og for den saks skyld hva busselskapene kan finne paa a la ikke sette opp busser fra flyplassen og inn til byen. Man vet aldri. Saa saann er det med den saken.

Nevnte jeg forresten gaarsdagen? Fantastisk. Minnet meg paa hvorfor jeg likte meg saa godt her. Stikkord: En gjeng sykt merkelige mennesker, som ikke alle kjenner hverandre, griller digg mat og snakker politikk hele kvelden. Mat og mennesker - det er det man kan koke det ned til. Derfor elsker jeg dette stedet. Selv om to av mine beste venner mangler. De befinner seg i New York. Liker ikke.

Saa hva endte jeg egentlig opp med aa gjoere i dag? Saann bortsett fra aa moete moren til Martha og hennes to soesken, kjoepe raadyre arabiskboeker i en halvdoed by, se foedselskirken for n-te gang og lure oss unna pilegrimskoen fordi vakten trodde jeg var palestiner, spise hummus to ganger, drikke en sitronjuice, blakke meg paa naerbutikken for aa kjoepe vaskemiddel saa jeg kan vaske badet, se paa appelsin og sitrontraer mens jeg gaar fra Betlehem og til YMCA? Ikke en dritt!

Og naa sitter jeg og venter paa at Baha skal bli ferdig med aa snakke om de derre oliventraerne med de derre turistene. Og naa blir jeg kastet vekk fra maskinen. Lovely.

Hva skal jeg gjoere naa? Ingenting. Vaske badet, kanskje. Spise litt mer hummus, kanskje. Og saan. Vi faar se.

Homecoming

Kunne ikke du meg da jeg endelig hadde kommet meg trygt ut fra Ben Gurion og in i Nesher Taxien. Den artisten som minner meg mest om Palestina er ironisk nok Kanye West, og hva passer ikke bedre enn aa skru paa selveste Homecoming, mens jeg sitter der, sliten etter aa ikke ha sovet paa et doegn og fortsatt litt usikker paa om jeg kommer meg videre fra checkpointet. Og etter at alle i minibussen var satt av paa rett plass var det min tur. Jet vet at de ikke setter folk av paa checkpointet, men fant ut at jeg skulle sporre likevel. Taper jo ingenting paa det. Og tror du ikke han svippet meg av akkurat der, der et par tusen menn fortsatt sto i ko for aa komme seg ut og videre pa jobb, der det kan virke som om tiden har staatt stille de siste tre aarene.

For det er slik det foles her jeg sitter paa akkurat samme plass og foran noyaktig samme pc jeg jobbet paa nesten hver dag for snart tre aar siden. Dette er riktignok tredje gangen jeg er her etter at jeg flyttet hjem igjen, men ikke saa mye har endret seg. Eller litt. Lina som jeg jobbet med og bor retter over gangen for naa, slutter i jobben sin. Trist. En ny dame har begynt aa jobbe her, og ellers er det som det pleier. En ny dataskjerm eller to er ogsaa aa spore, og saann bortsett fra tre nye bilbutikker og et par nye nybygg paa veien fra Beit Sahours sentrum Suuq ash-sha3b og til YMCA, saa er alt kliss likt. Saa likt at jeg bruker forste dagen min her til aa nerde paa nettet, slik jeg gjorde hver dag i atte maaneder da jeg bodde her. Skulle ikke vaert lov.

Er invitert paa grillfest i mitt gamle bygg i kveld, grille i februar, det kan man like! Og forhaapentligvis viser ikke min gamle huseier seg paa festen, det hadde vaert en skikkelig festbrems altsaa. Men saann i mellomtiden, altsaa foer halv syv-tiden vet jeg sannelig ikke hva jeg skal ta meg til. Folket jobber jo til fire-tiden.. Blir litt stressa av aa tenke paa det, samtidig som jeg vet at ferie innebaerer aa ta seg fri og at det er sunt aa ikke gjore noe som helst. Har scrollet alle de viktigste nettavisene og ser at det kommer til aa bli en slitsom dag for urixfolket. Men det skal jeg jo ikke tenke paa, for jeg har jo ferie.. Usj, der ble jeg litt stressa igjen. I mellomtiden faar jeg vel konse paa aa ikke hive dopapir i do, da.

Var forresten tillop til panikk paa flyplassen da minibanken avviste kortet mitt to ganger. Regner jo alltid med at det funker, men den dagen ingen minibanker tar imot kortet mitt og jeg har null cash, DA sliter jeg. Slik det var i Syria for to aar siden. Ingen minibanker fungerte og jeg hadde ca 50 kr igjen aa leve for. Stusselig. Satt hjemme med James' to gale katter og spiste cornflakes med melk hele dagen. Heldigvis fungerte minibankene igjen paa kvelden, da ble det andre boller.

Og naa har jeg en interessant diskusjon om Midtostens begivenheter med en nederlender og en palestiner - paa Facebook.

Jaja, 30 minutter til Lina skal hjem. Jeg sitter paa de 300 metrene dit i hennes skranglekasse. Faar diskutere litt mer jeg da.
Folket likte forresten Twisten jeg tok med, great success!!

Dere hoerer fra meg!

Ma3a as-salame!