Marias 12 overlevelsestips for 21 dager i bushen

Vår på Huitepec!

1. Pakk lett. Hygieneartikler som såpe og shampo er høyst unødvendig. Enten er det for lite vann til å vaske seg med eller for kaldt. 21 dager uten kropps- og hårvask gir naturens beste parfyme og en manke med en naturlig wet look. Og det aller beste: Du føler deg ren og lukter hverken deg selv eller andre. Hooot.

Zapatist-skilt. Kule greier.

2. Biotex og annet vaskemiddel overføldig. Klærne dine tørker uansett ikke, med mindre du har dem på deg. Og noen ganger ikke da heller. Tørking på bål anbefales heller ikke. Glemmer du tøyet et lite øyeblikk kan din frekke, svarte blondetruse raskt transformeres til en svart plastball. Lite praktisk.

Det er god-hytta si, det!

3. Husk Imodium! Å ha diaré på et pisskaldt sted der doen kun er et hull i bakken de fleste brukerne åpenbart bommer på, en do som verken har tak eller vegger (kun dårlig plastpresenning som er ødelagt av regn og hagl) og som alle dermed har fullt innsyn til, er rett og slett lite fordelaktig. SVÆRT lite fordelaktig.

4. Styr unna bønner, linser og andre typer belgfrukter. Skaper et særdeles dårlig, nærmest fiendtlig inneklima. Kan forøvrig føre til diaré, se punkt 3.

Vått, ja. Legg merke til kreative tetningsforsøk.

5. Ta med paraply. Har værgudene først bestemt seg for å åpne himmelen, ja, da er det kjekt med en paraply. Spesielt hvis det viser seg at taket i det lite isolerte hytteskuret lekker. Kraftig. Så mye at det regner mer inne enn ute.

Campamento por la paz. Potte tett, gode entrepenører.

6. Husk ulltøy! Mye ull! Gjerne tre lag. Spesielt hvis du har vært dum nok til å tro at en sommersovepose passer alle typer klima i Mexico. Det gjør den ikke. I hvert fall ikke i en ytterst dårlig isolert hytte på 2700 meters høyde.

7. Ta med gode, vanntette fjellsko. Har du først blitt satt til å leke Jane i en kald regnskog, så er godt skotøy av ytterste nødvendighet. Men OBS! Pass opp for våte blader og steiner - de kan gi deg en glatt overraskelse og blåmerker på de merkeligste steder.

Musejævelen gnager på maten vår. Fysjom!

8. Invester i rottegift. Musetypen på 2700 meters høyde er ekstremt motstandsdyktig. De ser riktignok bedårende ut med sine store, runde, nusselige klinkekule-øyne. Men ikke la deg lure! De er noen slu jævler som spiser alt de kommer over. Inkludert en hel boks med tomatpuré. Seriøst. Og nei, det hjelper ikke å henge matposene opp i snorer og supersikre dem med tomflasker på toppen. Musene kommer til. O-v-e-r-a-l-t.

Hutre, hutre. Og nei, bålet er ikke akkurat imponerende..

9. Fråts. I kjeks, chips, sveler , ja, egentlig alt som du vet ikke er bra for deg. Et ekstra lag fett, av typen farlig fett som samler seg rundt magen, er av ytterste nødvendighet når uværet kommer, haggelet er golfball-stort og gjør skuret ditt om til en fryseboks fordi taket er flatt som en pannekake.

Slik skal det gjøres! Fråtsing på høyt nivå! Nam :)

10. Husk store mengder våtservietter! Så kan du i det minste skape en illusjon om at du er ren. Selv om du overhodet ikke er det.

11. Drikk skittent vann! Det gir magen en uovervinnelig og kampklar bakterieflora - stålmage høyst nødvendig under tvilsomme sanitære forhold. Se forøvrig punkt 3.

12. Ta med nok lesestoff! Av erfaring går tiden særdeles sakte når man stirrer inn i veggen. Uopprettelige skader på sinnet kan være uunngåelig.

Landsbyoppholdsopplevelser del 2 - Fett

Jeg tror Døden er død. Helt seriøst. Eller så har hørselen tapt seg den siste tiden. Jeg hører han i hvert fall ikke, og det stresser meg litt, for da er jo ikke ting som de var før jeg dro på det hellige fjellet. En annen forklaring kan jo være at industri-øreproppene jeg har fått av Barbro er bedre enn de forrige jeg hadde. Usikker.

Kalde dager på Huitepec, gitt. Tre lag ull.

Død eller ikke død. Jeg beklager herved en lett misvisende tittel, for jeg har sittet på toppen av et møkkakaldt fjell 2700 meter over havet, ikke vært i en de facto landsby de siste tre ukene. Men det har vært Fett. Ja, jeg bryter de grammatikalske reglene og skriver Fett med stor F. Faktisk. Og nå skal jeg fortelle hvorfor. Jeg er jo veldig glad i musikk, og på fjellet var det så kaldt at iPoden min krasjet og nektet å spille musikk etter at jeg hadde invilget meg selv å lytte til fem sanger, siden jeg har glemt laderen min og må rasjonere. Det var skikkelig trist, rett og slett. MEN. Barbro hadde med seg diverse hørbart, og den det rykket mest av i rockefoten, det var sannelig meg Lars Vaulars "Fett".

Barbro har dreisen på svelene

Den andre grunnen til at det har vært Fett er at vi har spist så usannsynlig mye mat. Vi hadde gassplater i hytteskuret vårt, og der eksperimenterte vi frem de rareste retter. Etter en stund fant vi ut at vi kunne få tak i mel, egg, sukker og melk på butikken, og for de som har over basic matkunnskap skjønner at man da kan lage søte, usunne fristelser - og det var nettopp det vi gjorde. Jeg tror vi spiste sveler hver dag den siste uken. Det var usannsynlig digg. Samt at vi fikk tak i de nydeligste geitemelkskaramellene på butikken. I tillegg til kjeks, chips og annet snop. Og en funfact som i hvert fall ga min mor et matsjokk: Vi gjorde et aldri så lite overslag på hvor mange egg vi endte opp med å spise i løpet av oppholdet, og vi landet på at det må ha vært ca. 200 egg på 21 dager. Slå den, du! Og - denne er enda bedre - jeg dusjet ikke på 21 dager. Og følte meg ganske ren. Chiiiido!

Huitepec fra dalen ned fjellsiden. Sånn ca. midt på ned, liksom.

Huitepec sånn rett før solnedgang på en måte.

Så ja, det som skulle være en fatcamp for fredsobservatører ble faktisk en fatcamp i ordets rette betydning, ikke et slanke-/treningsopphold slik jeg i utgangspunktet hadde trodd at det skulle bli. Men selv om det ikke ser sånn ut, så har jeg fått noen helvetes muskler i beina og ganske god utholdenhet. Det skulle bare mangle etter å ha gått over 46 timer opp og ned fjellsidene - og vi snakker ikke normal turgåing. Vi snakker klatring i fjellsiden og surfing på våte blader og våt jord. Eller, surfing blir feil, for da høres det jo ut som at det så kult ut. Og jeg kan forsikre dere om at det ikke gjorde det. Det så overhodet ikke kult ut, det var dritskummelt og jeg har kommet frem til at jeg og Donald Duck har særdeles mange likheter. Jeg må uansett ha vært rimelig underholdene for compasene, zapatist-kameratene, er sikker på at det ikke er én eneste rot eller stein jeg ikke har snublet over. Utrolig nok har jeg ikke skadet meg, selv om jeg ville satt penger på at jeg kom til å gjøre det. Armen min har gått ut av ledd fire ganger, den ene under, for meg, dramatiske omgivelser, for de andre humoristiske omgivelser. Skulle klatre over en svær trestamme, men armen min kom i feil vinkel, så halvveis over bestemte den seg for å hoppe ut. Så der lå jeg på trestammen og skrek at ingen måtte røre meg. Må ha sett helt vanvittig ut. Men det gikk jo fint, armen fant fort ut at den skulle komme seg på plass igjen og vi surfet videre.

Det regnet litt, kan man si...

Og sånn har no dagan gått på fjelltoppen. Det har var et annerledes uteopphold enn sist, for da trivdes jeg ikke i det hele tatt. Nå har vi fått snakket masse med zapatistene om kampen ogde har faktisk vært interesserte i oss og stilt masse rare spørsmål. Det søteste spørsmålet må ha vært: Vet foreldrene dine at du er her?. Haha! Skulle tatt seg ut om jeg rømte på utvekslingsopphold til Mexico. Han lurte på hvordan vi snakket sammen, og jeg forklarte ham hvordan Skype funket. Artig. Får 3-5 timer lange turer til å gå fort, i hvert fall når man har pust til å snakke!

Ellers var det et hellig øyeblikk å holde pc-en i henda etter 21 dager, San Cristóbal er stappa full av turister nå i påsken og vi er bare fire i brigadehuset. Jeg har rukket å spise på nesten alle plassene jeg savnet mens jeg var ute, og jeg har tenkt ufattelig mye på jobben min og livet generelt. Farlige greier å ha for mye tid til å tenke, altså. Men jeg er en uhelbredelig arbeidsnarkoman som savner å jobbe, sånn er det bare. Så får vi nå se hva fremtiden bringer av jobb eller studier.

Den var mye større. Helt sant.

Neste uke har vi ferie, da skal vi på fint hotell og flotte oss. Tror jeg. Ingenting er kjøpt og betalt, men jeg er dritt lei av å sove i sovepose, fryse som følge av helvetes mye regn, vind, hagl og tåke som gjør at alt er fuktig og ingenting tørker. Haggelet var golfballstort og taket vårt veldig lekk. Er det rart vi har trøstespist?

Landsbyen sett fra hytteskuret vårt.

Nå babler jeg. Er ikke så flink til å multitaske som jeg trodde. Men er det en ny Susanne Sundfør-plate, så er det en ny Susanne Sundfør-plate, og da skal den spilles på repeat til jeg kan alle sangene utenatt.

Nå skal jeg ut og fete meg med en is! Legg igjen en kommentarer og GOD PÅSKE :)