Er mye som har skjedd siden sist, vet nesten ikke helt hvor jeg skal begynne. På tirsdag har vi vært her i tre uker, har gått kjempefort, samtidig som at det har gått sakte, fordi vi har gjort så mye.
Siden sist har vi gjort oss ferdig på Batsilkop. Døden plager meg nesten ikke lenger, selv om den vekket meg i dag. Føler jeg får bedre og bedre oversikt over situasjonen her, men jeg drøyer enda litt før jeg skriver om det, for har ikke full kontroll over det ennå.
Vi har besøkt et svært interessant prosjekt som kalles for Ciudades Rurales - rurale landsbyer - der staten, i form av slagordet "Son hechos, no palabras" - "det er handlinger, ikke ord", forsøker å overtale urfolk til å flytte inn i byer, slik at jorden de forvalter tilfaller staten. Minner meg sterkt om israelske bosettinger, sånn bortsett fra at husene er knøttsmå og av svært dårlig kvalitet. Kvaliteten er faktisk så dårlig at de ikke kan ha vanntanken sin på taket - da raser det ca. 30 kvm store huset (som er laget av sponplater) sammen. Opptil 10 personer kan ende opp med å bo i ett hus. Og jeg som synes min 27 kvm store studioleilighet (altså hybel) er litt for liten for bare meg... Er mye mer å si om prosjektet, er en av mange landsbyer som bygges og er Chiapas' delstatsguvernørs store stolthet. Finnes liknende prosjekter i Latin-Amerika, og overraskende nok (ironisk), så flyttes urbefolkningen fra områder med mye naturressurser til disse byene der de blir avhengige av å være en del av det kapitalistiske samfunnet, fremfor å dyrke det de spiser og leve på den tradisjonelle måten.
Vi har også besøkt et Maya-medisinmuseum der vi like så godt startet omvisningen med å se på en film som handlet om hvordan urfolkskvinnene i området føder barn. Var litt som en Fødestuen light, kanskje. Var absolutt kjempeinteressant, men ikke akkurat det jeg hadde ventet meg da jeg gikk inn dørene der. Vi fikk også en liten innføring i hvordan legemiddelfirmaene lurer til seg urbefolkningens kunnskap om naturens apotek og tar patent på deres metoder (kalt for bioprospektering, noe som er et problem i områdene.
Den siste uken har vi vært på landsbygda, i vårt første sneglehus - caracol. Var veldig spennende å få kommet litt nærmere urbefolkningen og faktisk gå skole i caracolen. Folk var fryktelig sjenerte, og hvis vi hilste på ungdommene på skolen (var en autonom Zapatist-ungdomsskole), så fniste de bare, svarte kort, fniste litt til og gikk.
Jeg har tidligere klaget over at maten her ikke har vært en høydare. Nå har jeg endret litt oppfatning, for maten vi fikk i caracolen var kjempegod! Er lenge siden jeg har spist så mye mat. Er fortsatt mett, selv om vi dro på fredag.. :)
Veggmalerier er en stor greie der vi var, og vi fikk jammen meg malt et vi også - se bildet over. Motivet er inspirert av Bukkene Bruse, men bukkene er byttet ut med et Zapatist-tog. Og gjett hvem som leder an? Emiliano Zapata, Subcomandante Marcos og Che Guvara. På et banner på toppen har vi skrevet en strofe fra Halvdan Sivertsens "Frihet" både på norsk og spansk: "Kem kan stanse regnet? Kem kan fange vind? Friheten kan aldri trampes ned og låses inn". Synes det ble veldig fint, jeg :)
Vi skulle forresten ha en kulturell kveld siste dagen og trodde hele skolen skulle være publikum. De flinkeste i spansk oversatte Frihet og Bukkene Bruse og vi brukte flere timer på øving. Og fikk bare tre publikummere, men til gjengjeld tre gode publikummere, da! Og hvis jeg får si det selv, så gjorde vi et knakandes godt show!
Som sagt plager ikke Døden meg så mye lenger, men har funnet ut at det ikke bare er én død, men to. Grøss og gru. Etter å ha ligget og analysert galene, så innså jeg at det ikke var mulig at det bare var én. Blir vel ikke så mye bedre på landsbygda, men der skal vi jo opp kl. 04 hver dag for å hjelpe kvinnene å lage tortillas, så da står vi kanskje opp FØR hanen! Kanskje jeg skal vekke hanen selv, for å hevne dårlig søvn her i San Cristóbal. Det hadde vært morsomt! Må bare øve meg på å gale skikkelig først. Kykkelikyyyyyyy!
Går bedre med spansken, men språket sitter ikke akkurat i beinmargen. Buenos Dias, tardes og noches brukes om hverandre, kan jo ikke drive og se på klokken hele tiden, da! Men i og med at vi skal ut på landsbygda i tre og en halv uke fra og med i morgen (mandag), så blir jeg jo tvunget til å bruke det jeg har lært. I hvert fall i de områdene de snakker spansk. Er visst stammestpråket tsotsil som brukes mest der vi skal, så nå skal jeg straks ut og kjøpe meg en spansk-tsteltal-ordbok. Blir artig å måtte bruke norsk-spansk spansk-tsotsil for å gjøre seg forstått, men det skal vel gå på et vis!
Har altså fått vite hvor vi skal. Barbro (som har verdens kuleste dialekt, er fra Sunndalsøra) og jeg blir sendt til to landsbyer med den pasifistiske gruppen Las Abjeas (biene) og deres kvinnegruppe. Vi skal være 12 dager i én landsby og 12 dager i en annen. Husker ikke hva landsbyene heter, kompliserte navn.. Men neste gang jeg skriver blogg er jeg sikker på at jeg kan det! Hurra!
Vi skal komme oss til Acteal på egenhånd, selv om ingen av oss snakker ordentlig spansk. I Acteal ble 45 mennesker massakrert 22. desember 1997, mens de var i faste og bønn. De som gjennomførte massakren var en palamilitær gruppe kalt Mascara Roja (Rød Maske). Kan ikke historen så veldig godt, er dere interesserte kan dere lese mer her: http://acteal.blogspot.com/ (finnes på engelsk også).
Nå skal jeg straks handle inn alt jeg trenger til landsbyoppholdet. Damer meg opp til å være fire uker uten kontakt med omverdenen, hvilket betyr ingen mobildekning, internett, kanskje ikke strøm, ikke innlagt vann. Og helt sikkert mer jeg ikke er forberedt på. Blir noe helt nytt og annerledes, gleder meg til å (forhåpentligvis) få en større forståelse av kulturen her!
Da vet dere at dere ikke hører fra meg på veldig lenge. Blir utrolig glad for mail i innboksen eller en liten melding på Facebook for de som måtte føle for å dele noe med meg.. Husk at jeg ikke får lest nyhetene på fire uker! Kjenner allerede abstinensene!
Ha det fint så lenge :)
