Ma gni det litt inn, spesielt nar jeg ser at VGs temperaturmaler sier det er - 14,5. Her er det 21 deilige grader, sa varmt at det er for varmt a ga i en troye som har 3/4 lange armer.
Nok om det. I dag fikk jeg tilbake den ordentlige guiden. Litt utpa ettermiddagen, etter a ha streifet rundt i omradet mer eller mindre mallos. Sa masse fint da, og svippet selvsagt innom et par butikker pa veien. Ble mye billigere i dag, hveldigvis. Klarte til og med a plukke med meg en liten gave. Hurra!
Juan og hans to venner, et utrolig hyggelig spansk par, ble hele 1 time og 30 minutter forsinket. Gjorde absolutt ingenting. Fant meg en hyggelig kafé i en eller annen sidegate og spiste baguette og drakk kaffe og sa pa bilder i et tilfeldig spansk moteblad. Og sa motte jeg dem rett etterpa og fikk beskjed om at vi skulle spise "lunsj". Dvs tre retters middag. Ble vel strengt tatt aldri sulten igjen etter det, lenge siden jeg har folt meg sa stuffed. Huff. Var veldig god mat da, i en helt enorm restaurant, som ser veldig beskjed ut utenfra. Vi satt sa langt nedi kjelleren at vi kjente vibreringen fra metroen under oss.
En ting jeg ikke klarer a bli vant til er drikkekulturen her, som er veldig annerledes enn i Norge. Her drikker de vin med maten, til alle tider, ikke for a bli beruset, men fordi mat og vin hores sammen. Sa da far man prove det da. Og det foles helt feil. Sa da vet dere det ogsa.
Sa Sagrada Familia utenfor i morket og Parc Güell og en skikkelig panoramautsikt. Tror jeg stikker tilbake til Sagrada Familia i morgen for en tur inni bygget, skal visst vare helt fantastisk. Synes den er fantastisk utenpa ogsa, jeg. Fryktelig spesiell, men full av overraskelser. Ser litt ut som en grotte som har blitt pusset litt paa. Vanskelig a beskrive. Har ogsa tenkt meg en tur pa matmarkedet og bare surre rundt der. Var stengt i dag, bedre lykke i morgen, nar det ikke er nasjonal fridag.
Her spilles Lady Gaga pa full rulle, ma vare konsertopptak fra mandagens konsert her. Klarer virkelig ikke a konsentrere meg her jeg sitter, dette er domt til a bli et darlig blogginnlegg. Det er faktisk en ting jeg har lagt merke til her - musikken overalt, i butikkene, pa metroen, til og med pa minibankene er sa fordomt hoy. Spurte Juan om det i dag, han mente at det i butikkene er bevisst, for a stresse folk til a kjope fort og tenke mindre. Tror han har rett, for nar jeg sitter og horer pa denne musikken blir jeg sykt stressa, sa na orker jeg ikke skrive mer.
Far fortelle mer i morgen, hvis jeg finner inspirasjonen.
Wednesday, December 08, 2010
Tuesday, December 07, 2010
Ett stykk retningssans, takk!
Jada, nevnte det i gaar, nevner det igjen. Jeg er saa ekstremt haaplos naar det kommer til retninger! Skulle mote venninnen min paa en veldig sentral plass, et av Gaudís fantastiske hus, midt i hjertet av Barcelona og bare noen faa kvartaler unna hostellet. Juan hadde ganske noye forklart meg hvor himmelretningene er, fjellet i ryggen, sjoen motsatt vei. Og jeg trasker, glad og fornoyd i en solfylt katalansk hovedstad. Hadde selvsagt beregnet god tid, for jeg kjenner tross alt meg selv rimelig godt. 30 minutter hadde jeg beregnet, paa noe som tar en person med normal retningssans saann cirka fem minutter aa gaa. Tuller ikke. Jeg gaar motsatt vei. Med kartet i haanden, helt bombesikker paa at jeg har rett denne gangen. Naa skal det sies at jeg verken kunne se fjell er sjo, men likevel. Kommer til et annet knutepunkt, ser paa kartet at det er helt feil, saa jeg tar raskeste vei ut. Jeg spor forst en pen spansk dame (de er tynne, morke, pene, til tross for at det er saa sykt mange fristelser paa hvert eneste gatehjornet. Hvordan i huleste klarer de det?? Jeg mottar tips med takk!!) Anyhow. Hun kan ikke hjelpe meg, for med en gang jeg sier "sorry", saa er det som om jeg har blaast i en vuvuzela rett foran oret hennes. Jeg snakker riktignok hoyt, men 130 desibel var det definitivt ikke.
Saa der staar jeg, midt paa Plaça Catalonya og foler meg passe dum. Lar noen flere folk passere, for jeg ser en sot gammel dame, upaklagelig antrukket i rodt, og med brungratt bestemorshaar. Hun snakker selvfolgelig ikke engelsk, men i motsetning til den pene dama med de misunnelsesverdige tynne leggene tar hun seg tid til`aa se paa kartet hvor jeg vil hen. Alle vet jo hvor det er. Hun snur seg og sier paa spansk at det er motsatt vei. Bare folg veien, saa kommer du dit. Gracias, sier jeg saa pent jeg bare kan, og saa peker hun paa oyet sitt, smiler og ber meg folge etter. Kroppsspraak altsaa, for en fantastisk fin ting! Nar sant skal sies var jeg litt usikker paa om jeg skulle folge etter henne, men da hun snudde hodet sitt og saa etter meg, for det er tross alt tettpakket med folk der, saa ble jeg helt sikker paa at jeg skulle folge etter. Jeg smilte til henne, ogsaa trasket vi gatelangs sammen. Jeg og gamlemor. La oss kalle henne Mathilda. Ja. Vi snakket ikke saa mye, for det funker jo ikke saa bra. Jeg kan ikke spansk, hun kan ingen av de andre sprakene jeg snakker. Saa der gaar vi, jeg som en hale etter henne. Saann underveis ble jeg igjen litt usikker paa om jeg faktisk skulle folge etter henne, men siden hun ikke ser stygt paa meg, eller finner det irriterende at jeg fotfolger henne, saa tenkte jeg det gikk greit. Og sannelig finner vi ikke huset og den mileslange turistkoen utenfor. Joda, definitivt rett plass. Saann i samme slengen forteller hun meg, paa en god blanding av spansk og kroppspraak hvor neste Gaudí-hus befinner seg. For ei dame! Skulle bare onske jeg faktisk kunne snakke med henne, hun hadde sikkert hatt mye artig aa fortelle. Hadde det bare vart som i Matrix - putte en chip inn i hodet og vips har du skills i hva naa enn det skulle vare. I dag skulle jeg gjerne hatt spanskkunnskaper. Far smelle det opp paa den uendelige listen av ting jeg skal gjore for jeg dor.
I beste palestinske stil kommer selvsagt venninnen min 15 minutter for sent. Helt greit for meg, tok litt bilder innimellom jeg. Var helt og holdent klar for aa vare superturist, uansett hvor dyre inngangsbillettene koster. Jeg har fremdeles smertefullt i minne hvordan jeg og min kjare bror maatte velge bort Madame Tussauds i London, fordi billettene var for dyre. I dag skulle pipen ha en annen lyd. Glemte jo helt at jeg hadde med meg en person som overhodet ikke ville betale 17 euro for aa komme inn i et Gaudí-hus. Saa vi brukte disiplenes hester hele dagen, og trasket rundt i byen. Ikke kunne hun sarlig mye om Barcelonas historie, saa det endte vel egentlig opp med at vi shoppet. Rettelse: Jeg shoppet. Mye. Saa mye at jeg er usikker paa om jeg egentlig faar med alt som haandbagasje. Ergo maa jeg droppe aa kjope julegaver her. Hah. Rana, som hun heter, fikk etter hvert en saa voldsom hodepine (daarlig unnskyldning for aa unnslippe meg-hodepine ?), saa da ble jeg overlatt til meg selv. Og det var sant aa si en skikkelig lettelse. Du har jo virkelig ikke lyst aa svi av 50 euro paa sko naar hun som staar ved siden av deg synes et par til 25 er altfor mye. Saa jeg trasket gatelangs, og fikk saa tunge poser at jeg er redd jeg har en blomstrende senebetennelse paa gang. Neida, saa garent er det vel ikke, men man kan trygt si jeg fikk stilt shoppinglysten for noen maaneder frem i tid. Eller i hvert fall noen timer. Vi faar se.
Kan ikke komme med noen annen slutning enn den jeg trakk i gaar. Barcelona er virkelig en deilig by, for aa bruke et dansk begrep. Til tross for at jeg ikke eier retningssans. Kom meg faktisk hjem paa forste forsok, gir meg et klapp paa skulderen for det.
Maa bare legge til en ting til. Jeg foler meg som en gammel ugle paa dette hostellet. Kan neste garantere at jeg var den forste i seng i gaar, for da de to jentene jeg deler rom med kom i natt, hadde jeg sovet en stund. Og naar de i tillegg skal skru paa lyset (ARG!) og SMAAPRATE langt inn i soloppgangen, saa sier det seg selv at det blir lettere irriterende for en sart sjel. Naa ble jeg akkurat invitert ut sammen med kidza. Takket pent nei, gamlemor maa tross alt lade opp for en skikkelig sightseeing i morgen - da skal Juan igjen vare guiden, sammen med noen kompiser som er paa besok. Det blir bra, hurra!
Og bare for aa legge til en siste ting: Temperaturen er digg. Saa digg at man ikke trenger aa gaa med jakke. Tygg paa den dere :)
Saa der staar jeg, midt paa Plaça Catalonya og foler meg passe dum. Lar noen flere folk passere, for jeg ser en sot gammel dame, upaklagelig antrukket i rodt, og med brungratt bestemorshaar. Hun snakker selvfolgelig ikke engelsk, men i motsetning til den pene dama med de misunnelsesverdige tynne leggene tar hun seg tid til`aa se paa kartet hvor jeg vil hen. Alle vet jo hvor det er. Hun snur seg og sier paa spansk at det er motsatt vei. Bare folg veien, saa kommer du dit. Gracias, sier jeg saa pent jeg bare kan, og saa peker hun paa oyet sitt, smiler og ber meg folge etter. Kroppsspraak altsaa, for en fantastisk fin ting! Nar sant skal sies var jeg litt usikker paa om jeg skulle folge etter henne, men da hun snudde hodet sitt og saa etter meg, for det er tross alt tettpakket med folk der, saa ble jeg helt sikker paa at jeg skulle folge etter. Jeg smilte til henne, ogsaa trasket vi gatelangs sammen. Jeg og gamlemor. La oss kalle henne Mathilda. Ja. Vi snakket ikke saa mye, for det funker jo ikke saa bra. Jeg kan ikke spansk, hun kan ingen av de andre sprakene jeg snakker. Saa der gaar vi, jeg som en hale etter henne. Saann underveis ble jeg igjen litt usikker paa om jeg faktisk skulle folge etter henne, men siden hun ikke ser stygt paa meg, eller finner det irriterende at jeg fotfolger henne, saa tenkte jeg det gikk greit. Og sannelig finner vi ikke huset og den mileslange turistkoen utenfor. Joda, definitivt rett plass. Saann i samme slengen forteller hun meg, paa en god blanding av spansk og kroppspraak hvor neste Gaudí-hus befinner seg. For ei dame! Skulle bare onske jeg faktisk kunne snakke med henne, hun hadde sikkert hatt mye artig aa fortelle. Hadde det bare vart som i Matrix - putte en chip inn i hodet og vips har du skills i hva naa enn det skulle vare. I dag skulle jeg gjerne hatt spanskkunnskaper. Far smelle det opp paa den uendelige listen av ting jeg skal gjore for jeg dor.
I beste palestinske stil kommer selvsagt venninnen min 15 minutter for sent. Helt greit for meg, tok litt bilder innimellom jeg. Var helt og holdent klar for aa vare superturist, uansett hvor dyre inngangsbillettene koster. Jeg har fremdeles smertefullt i minne hvordan jeg og min kjare bror maatte velge bort Madame Tussauds i London, fordi billettene var for dyre. I dag skulle pipen ha en annen lyd. Glemte jo helt at jeg hadde med meg en person som overhodet ikke ville betale 17 euro for aa komme inn i et Gaudí-hus. Saa vi brukte disiplenes hester hele dagen, og trasket rundt i byen. Ikke kunne hun sarlig mye om Barcelonas historie, saa det endte vel egentlig opp med at vi shoppet. Rettelse: Jeg shoppet. Mye. Saa mye at jeg er usikker paa om jeg egentlig faar med alt som haandbagasje. Ergo maa jeg droppe aa kjope julegaver her. Hah. Rana, som hun heter, fikk etter hvert en saa voldsom hodepine (daarlig unnskyldning for aa unnslippe meg-hodepine ?), saa da ble jeg overlatt til meg selv. Og det var sant aa si en skikkelig lettelse. Du har jo virkelig ikke lyst aa svi av 50 euro paa sko naar hun som staar ved siden av deg synes et par til 25 er altfor mye. Saa jeg trasket gatelangs, og fikk saa tunge poser at jeg er redd jeg har en blomstrende senebetennelse paa gang. Neida, saa garent er det vel ikke, men man kan trygt si jeg fikk stilt shoppinglysten for noen maaneder frem i tid. Eller i hvert fall noen timer. Vi faar se.
Kan ikke komme med noen annen slutning enn den jeg trakk i gaar. Barcelona er virkelig en deilig by, for aa bruke et dansk begrep. Til tross for at jeg ikke eier retningssans. Kom meg faktisk hjem paa forste forsok, gir meg et klapp paa skulderen for det.
Maa bare legge til en ting til. Jeg foler meg som en gammel ugle paa dette hostellet. Kan neste garantere at jeg var den forste i seng i gaar, for da de to jentene jeg deler rom med kom i natt, hadde jeg sovet en stund. Og naar de i tillegg skal skru paa lyset (ARG!) og SMAAPRATE langt inn i soloppgangen, saa sier det seg selv at det blir lettere irriterende for en sart sjel. Naa ble jeg akkurat invitert ut sammen med kidza. Takket pent nei, gamlemor maa tross alt lade opp for en skikkelig sightseeing i morgen - da skal Juan igjen vare guiden, sammen med noen kompiser som er paa besok. Det blir bra, hurra!
Og bare for aa legge til en siste ting: Temperaturen er digg. Saa digg at man ikke trenger aa gaa med jakke. Tygg paa den dere :)
Monday, December 06, 2010
Som i en film av en annen tid
Er sa lenge siden jeg har skrevet en blogg at jeg er usikker pa om jeg faktisk far det til.
Den beste maten a beskrive Barcelona pa, er vel egentlig a sammenligne det med a ga i gamle filmkulisser. Arkitekturen her er oppmerksomhetssyk, her er det tarn og marmor og statuer hver centimeter du beveger deg. Og det er kult, vakkert, sa sinnsykt fint! For ikke a snakke om temperaturen her. Herlige 17 grader celsius. Det skal man soren ikke klage pa nar gradestokken hjemme er bla og frossen. Tror faktisk jeg allerede liker Barcelona bedre enn Paris og Roma. Er ikke helt sikker pa hvorfor, ma bare vare stemningen. Er nasjonal fridag i dag, enormt mye folk i gatene, er visst den typiske julegaveshoppingtiden her, ellers er det visst ikke fullt sa tettpakket som det var i dag.
Spiste Paella, tradisjonell risottoris blandet med sjomat og kjott og erter og annet rart. Sa jeg likte det, men sannheten er vel at jeg synes det er litt tamt pa smak. Liker at det er litt krutt i ting, jeg. Og kommer virkelig ikke over hvor seigt calamari egentlig er. Uansett. Hadde verdens beste guide, kunne historien til Barcelona forlengs og baklengs og fortalte masse artige historier. Sorget for at jeg drakk av en fontene, som betyr at jeg kommer tilbake hit igjen. Og det er jeg neste sikker pa at jeg kommer til a gjore. Men man vet da aldri. Det eneste bildet jeg tok, eller guiden min, Juan, var av meg som drakk av fontenen. Vannet smakte klor, man ser ikke at det er meg pa bildet.. Gjor absolutt ingenting.
Bor veldig sentralt i byen, Juan matte stikke, sa han forklarte meg ganske noyaktig hvor jeg skulle ga for a finne veien hjem. Jeg er en hodelos hone nar det kommer til a finne rett retning, og til tross for den gode beskrivelsen klarte jeg selvsagt a bomme litt. Men fant fort tilbake igjen, heldigvis. Nodlosningen min var a finne en taxi, slapp heldigvis det.
Shoppingmulighetene er rett utenfor doren, og jeg ser for meg at jeg blir noen kilo tungere pa vei hjem (bade fordi jeg har planer om a spise meg gjennom byen, i tillegg til a kjope med meg store mengder gaver. Til meg selv. Og noen til dere andre :).
I morgen skal jeg mote en gammel kjenning fra Palestina, da ma jeg igjen bruke min ikke-eksisterende retningssans for a finne frem. God tid og kart er tingen. Ma mann, sa ma mann, og da loser det seg som oftest til det beste.
Horer for tiden pa en lydbok - I vindens skygge. Handler om Barcelona, akkurat det jeg leser om na er i etterkrigstiden. Tar seg opp na, var litt kjedelig i begynnelsen, men satser pa at jeg kjenner igjen litt navn og steder etter hvert. Tror sannelig jeg skal lytte litt mer i kveld. Hvis jeg far blund pa oyet, for her er det ekstremt mange amerikanere som enna ikke er torre bak ora, og ekstreme mengder alkohol i bildet. Det var kanskje en overdrivelse, men stua er ved siden av rommet jeg skal bo pa, sa ja, morgendagen vil vise formen. Kan uansett ikke bli verre en hostellet vi bodde pa i Beirut, der det var nattklubb i kjelleren og full rulle til 12 PA FORMIDDAGEN dagen etter. Det var et helvete, det. Bor visst sammen med to jenter, aner ikke hvem de er, men sikkert et par 18 ar gamle barter.
Da trekker jeg meg tilbake pa rommet, sjalabais og god natt fra Catalonia!
Den beste maten a beskrive Barcelona pa, er vel egentlig a sammenligne det med a ga i gamle filmkulisser. Arkitekturen her er oppmerksomhetssyk, her er det tarn og marmor og statuer hver centimeter du beveger deg. Og det er kult, vakkert, sa sinnsykt fint! For ikke a snakke om temperaturen her. Herlige 17 grader celsius. Det skal man soren ikke klage pa nar gradestokken hjemme er bla og frossen. Tror faktisk jeg allerede liker Barcelona bedre enn Paris og Roma. Er ikke helt sikker pa hvorfor, ma bare vare stemningen. Er nasjonal fridag i dag, enormt mye folk i gatene, er visst den typiske julegaveshoppingtiden her, ellers er det visst ikke fullt sa tettpakket som det var i dag.
Spiste Paella, tradisjonell risottoris blandet med sjomat og kjott og erter og annet rart. Sa jeg likte det, men sannheten er vel at jeg synes det er litt tamt pa smak. Liker at det er litt krutt i ting, jeg. Og kommer virkelig ikke over hvor seigt calamari egentlig er. Uansett. Hadde verdens beste guide, kunne historien til Barcelona forlengs og baklengs og fortalte masse artige historier. Sorget for at jeg drakk av en fontene, som betyr at jeg kommer tilbake hit igjen. Og det er jeg neste sikker pa at jeg kommer til a gjore. Men man vet da aldri. Det eneste bildet jeg tok, eller guiden min, Juan, var av meg som drakk av fontenen. Vannet smakte klor, man ser ikke at det er meg pa bildet.. Gjor absolutt ingenting.
Bor veldig sentralt i byen, Juan matte stikke, sa han forklarte meg ganske noyaktig hvor jeg skulle ga for a finne veien hjem. Jeg er en hodelos hone nar det kommer til a finne rett retning, og til tross for den gode beskrivelsen klarte jeg selvsagt a bomme litt. Men fant fort tilbake igjen, heldigvis. Nodlosningen min var a finne en taxi, slapp heldigvis det.
Shoppingmulighetene er rett utenfor doren, og jeg ser for meg at jeg blir noen kilo tungere pa vei hjem (bade fordi jeg har planer om a spise meg gjennom byen, i tillegg til a kjope med meg store mengder gaver. Til meg selv. Og noen til dere andre :).
I morgen skal jeg mote en gammel kjenning fra Palestina, da ma jeg igjen bruke min ikke-eksisterende retningssans for a finne frem. God tid og kart er tingen. Ma mann, sa ma mann, og da loser det seg som oftest til det beste.
Horer for tiden pa en lydbok - I vindens skygge. Handler om Barcelona, akkurat det jeg leser om na er i etterkrigstiden. Tar seg opp na, var litt kjedelig i begynnelsen, men satser pa at jeg kjenner igjen litt navn og steder etter hvert. Tror sannelig jeg skal lytte litt mer i kveld. Hvis jeg far blund pa oyet, for her er det ekstremt mange amerikanere som enna ikke er torre bak ora, og ekstreme mengder alkohol i bildet. Det var kanskje en overdrivelse, men stua er ved siden av rommet jeg skal bo pa, sa ja, morgendagen vil vise formen. Kan uansett ikke bli verre en hostellet vi bodde pa i Beirut, der det var nattklubb i kjelleren og full rulle til 12 PA FORMIDDAGEN dagen etter. Det var et helvete, det. Bor visst sammen med to jenter, aner ikke hvem de er, men sikkert et par 18 ar gamle barter.
Da trekker jeg meg tilbake pa rommet, sjalabais og god natt fra Catalonia!
Subscribe to:
Posts (Atom)