Var så godt i gang her.
Her er midt videreformidlende bidrag i debatten om snikislamisering og hijab:
"...Jeg har, blitt lei av, de som ikke vil mene no,
de som mener, men holder kjeft, og de som sitter i lenestol
For én tåre kan lage flom i Glomma,
hva skjedde med Matteus 19, 19 etter komma?
Når det verste du kan si at du vil bli,
ikke er homofil eller bi, men muslim vi,
vil'ke være nær de som ikke er nær
Vil’ke flytte der de bygger hytte fordi,
de er'ke som oss, og vi har'ke samme farge
Men en venn var en fremmed som du møtte mange ganger
Halal og bønnerop, øl eller svinekjøtt,
og hva er undertrykkende - slør eller miniskjørt?"
(Karpe Diem, Hat & Love)
FrP nærmer seg faretruende 30 prosents oppslutning. Det burde si mer enn tusen ord.
Monday, March 02, 2009
Levva livet!
Da var det faktisk nesten en hel måned siden jeg har tatt meg tid til å skrive på bloggen. Jeg sier tatt meg tid, for tid har man alltid om man prioriterer, men den flyr bort på mystisk vis uansett hvordan man velger å disponere den.
Siden sist har jeg faktisk gjort mye spennende. Som styremedlem i Norsk Journalistlag her, var jeg med å arrangere såkalt pressepub. Vi inviterte Fredrik Græsvik (gjett hvem sin idé det var) på besøk, og jeg må nesten si det som Borat, til tross for at den er überbrukt opp: Great success! Det var fullsatt sal og vi var alle mer eller mindre trollbundet av den kjente utenriksreporteren. Interessant mann.
Nå må jeg faktisk bort og hente notatboken min for å se hva annet jeg har gjort. Hukommelsen er ikke som den engang var. Jeg har vært på sightseeing med skolen i områdene. Volda er vulgært vakkert. Akkurat den setningen har jeg tenkt på mange ganger. Fint bokstavrim. Men Sunnmøre er helt spesielt, vet jeg gjentar meg for tusende gang, men det er virkelig verdt å ta turen! For de som ikke visste det, så har Rolls Royce fabrikker både i Volda og i Ulstein, der var vi også på besøk. Fancy pancy. Og jeg har hatt vennegjenforening med mennesker jeg ikke snakker altfor ofte med, men som jeg definitivt bør blir flinkere til å opprettholde kontakten med. Fine mennesker.
Vi har begynt internpraksisen, så de nærmeste ukene er jeg å finne på nernett.hivolda.no. Klikk på Nærsynet, så ser dere kanskje et kjent fjes på skjermen etterhvert! Denne uken er jeg fotograf/redigerer, forrige uke jobbet jeg i nettredaksjonen. Og jeg liker det. Det er stressende som fy, men fantastisk spennende og lærerikt.
Sist lørdag ble en jente borte ved et vann i nærheten. Da var det bare å løpe på skolen, finne kameraet og filme helikoptre og letemannskaper. I går var vi på konsert med Mari Boine (kan ikke kalle meg fan, men fy for en fantastisk stor stemme hun har! IMPONERT!) og på fredag var vi på ungdomskveld med pizza, brus og bordtennis i en frikirke.
Denne må utdypes. Det eneste som manglet var vel ungdommene, dem som møtte oss var fire middelaldrende, hva skal vi kalle dem, ytterst prekære mennesker, med noen mildt sagt spesielle syn på verden rundt oss. Visste dere at tredje verdenskrig er rett rundt hjørnet? Og at strekkoder henger sammen med djevlen? Ikke vet jeg. Men gave fikk jeg av dem. En liten bibel, et hefte med tittelen "Veien til himmelen og en brosjyre kalt "Veien til Gud". La meg legge til at dette er materiale jeg aldri har vært borte i, til tross for at jeg bokstavelig talt er vokst opp i kirken. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg humrer litt for meg selv når jeg leser det, samtidig som det gir en litt ekkel bismak i munnen. For det er jo faktisk folk som tror veldig sterkt på det som er skrevet i dem.
Så ja, jeg lever og opplever egentlig ganske mye for tiden. Samtidig som at jeg er i overkant lei av Volda. Jeg trives, det er ikke det som er problemet. Man kan kanskje heller sammenligne det med å bo i en leilighet på 30 kvm og ikke gå ut av den. Sånn føles det litt akkurat nå. Veggene kommer bare nærmere og nærmere. Derfor rømmer jeg vekk til Bergen i helgen. Jeg teller ned, og har gjort det ganske lenge. Helgen byr på Karpe Diem konsert (ja, for jeg er FAN, jeg hører på Karpe Diem, og vil ikke høre noe om at det kun er for østkantkids og fjortiser), kino (Slumdog Millionair kanskje?), shopping (for penger jeg ikke har) og gjenforening med gamle venner og savnede brødre. Og tur på Fløien, hvis været tillater det, etterfulgt av en lunsj på Godt Brød (mums). Hvor mange dager? Tallet er to. Overambisiøs? Definitivt.
Om to helger reiser jeg til Tønsberg på SKUP-utdeling, graveprisutdelingen til jouranlistbransjen. Tror det blir utrolig spennende, er sikkert mange bra mennesker å møte og snakke med.
Og to uker etter det er det påske. Og da vender jeg nesen sydover igjen. Til det lovede land, det hellige land, MITT land. Eller nesten, hvertfall. Kan nesten ikke vente. Flere timers avhør er faktisk verdt det. Bank i bordet.
Snakkes om en måned. Eller i morgen. Den som lever, får se :-)
Siden sist har jeg faktisk gjort mye spennende. Som styremedlem i Norsk Journalistlag her, var jeg med å arrangere såkalt pressepub. Vi inviterte Fredrik Græsvik (gjett hvem sin idé det var) på besøk, og jeg må nesten si det som Borat, til tross for at den er überbrukt opp: Great success! Det var fullsatt sal og vi var alle mer eller mindre trollbundet av den kjente utenriksreporteren. Interessant mann.
Nå må jeg faktisk bort og hente notatboken min for å se hva annet jeg har gjort. Hukommelsen er ikke som den engang var. Jeg har vært på sightseeing med skolen i områdene. Volda er vulgært vakkert. Akkurat den setningen har jeg tenkt på mange ganger. Fint bokstavrim. Men Sunnmøre er helt spesielt, vet jeg gjentar meg for tusende gang, men det er virkelig verdt å ta turen! For de som ikke visste det, så har Rolls Royce fabrikker både i Volda og i Ulstein, der var vi også på besøk. Fancy pancy. Og jeg har hatt vennegjenforening med mennesker jeg ikke snakker altfor ofte med, men som jeg definitivt bør blir flinkere til å opprettholde kontakten med. Fine mennesker.
Vi har begynt internpraksisen, så de nærmeste ukene er jeg å finne på nernett.hivolda.no. Klikk på Nærsynet, så ser dere kanskje et kjent fjes på skjermen etterhvert! Denne uken er jeg fotograf/redigerer, forrige uke jobbet jeg i nettredaksjonen. Og jeg liker det. Det er stressende som fy, men fantastisk spennende og lærerikt.
Sist lørdag ble en jente borte ved et vann i nærheten. Da var det bare å løpe på skolen, finne kameraet og filme helikoptre og letemannskaper. I går var vi på konsert med Mari Boine (kan ikke kalle meg fan, men fy for en fantastisk stor stemme hun har! IMPONERT!) og på fredag var vi på ungdomskveld med pizza, brus og bordtennis i en frikirke.
Denne må utdypes. Det eneste som manglet var vel ungdommene, dem som møtte oss var fire middelaldrende, hva skal vi kalle dem, ytterst prekære mennesker, med noen mildt sagt spesielle syn på verden rundt oss. Visste dere at tredje verdenskrig er rett rundt hjørnet? Og at strekkoder henger sammen med djevlen? Ikke vet jeg. Men gave fikk jeg av dem. En liten bibel, et hefte med tittelen "Veien til himmelen og en brosjyre kalt "Veien til Gud". La meg legge til at dette er materiale jeg aldri har vært borte i, til tross for at jeg bokstavelig talt er vokst opp i kirken. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg humrer litt for meg selv når jeg leser det, samtidig som det gir en litt ekkel bismak i munnen. For det er jo faktisk folk som tror veldig sterkt på det som er skrevet i dem.
Så ja, jeg lever og opplever egentlig ganske mye for tiden. Samtidig som at jeg er i overkant lei av Volda. Jeg trives, det er ikke det som er problemet. Man kan kanskje heller sammenligne det med å bo i en leilighet på 30 kvm og ikke gå ut av den. Sånn føles det litt akkurat nå. Veggene kommer bare nærmere og nærmere. Derfor rømmer jeg vekk til Bergen i helgen. Jeg teller ned, og har gjort det ganske lenge. Helgen byr på Karpe Diem konsert (ja, for jeg er FAN, jeg hører på Karpe Diem, og vil ikke høre noe om at det kun er for østkantkids og fjortiser), kino (Slumdog Millionair kanskje?), shopping (for penger jeg ikke har) og gjenforening med gamle venner og savnede brødre. Og tur på Fløien, hvis været tillater det, etterfulgt av en lunsj på Godt Brød (mums). Hvor mange dager? Tallet er to. Overambisiøs? Definitivt.
Om to helger reiser jeg til Tønsberg på SKUP-utdeling, graveprisutdelingen til jouranlistbransjen. Tror det blir utrolig spennende, er sikkert mange bra mennesker å møte og snakke med.
Og to uker etter det er det påske. Og da vender jeg nesen sydover igjen. Til det lovede land, det hellige land, MITT land. Eller nesten, hvertfall. Kan nesten ikke vente. Flere timers avhør er faktisk verdt det. Bank i bordet.
Snakkes om en måned. Eller i morgen. Den som lever, får se :-)
Subscribe to:
Posts (Atom)