Den dagen da alt gikk galt

Jeg er for tiden på Journey for Justice, derfor ingen nye blogg innlegg på en stund. Journey for Justice er kort fortalt mange ungdommer fra YMCA's rundt om i verden som reiser rundt på Vestbredden og i Israel for å oppleve okkupasjonen på nært hold.

Har veldig mange inntrykk som ikke helt har sunket inn, skal prøve å få skrevet om det etterhvert. Nablus og Hebron har vært høydepunktene på hver sin måte, med settler-møtet i går som det definitivt mest frustrerende jeg noen sinne har vært med på. Har ikke vært så sint på veldig lenge, og når jeg blir så sint at jeg ikke klarer å uttrykke meg lenger, ja da er jeg virkelig forbannet..

Var i Jerusalem med gruppen på onsdag, hvor jeg hadde hovedansvaret siden palestinerne ikke kan krysse checkpointet. Alt gikk galt fra første sekund. Vi skulle være på checkpointet Betlehem-Jerusalem 04.45. Bussen kom ikke fordi bussjåføren ikke klarte stå opp. Jeg hadde ikke nr. til hverken busselskap, sjåfør, og koordinatoren vår hadde skrudd av telefonen sin for natten. IQ.

Vi kom oss til checkpointet en time for sent og det tok oss en god time å høre på EAPPI (Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel, ledsagere som observerer på CP og rapporterer ved brudd på menneskerettigheter og forskjellige internasjonale lover) og å komme oss over på andre siden.

Vi skulle egentlig begynne vår sightseeing i gamlebyen 06.15, slik gikk det ikke. Heldigvis stod en buss og ventet på oss da vi kom over på andre siden av CP. Jeg fikk ljoset alle trygt på da bussåføren spør hvor jeg vil at han skal sette oss av. Vet da søren hvor vi skal, for ingen har fortalt meg det! Det eneste jeg har er dagens program, som tydeligvis har blitt forandret på. Jeg fikk beskjed om at guiden ville være på bussen, noe han ikke er, og jeg har ikke nr. hans. Ringer koordinatoren i Jerusalem, hun har også skrudd av tlf for natten.

Vi finner ut at vi skal slippes av på Jaffa Gate. Vi kommer dit, men hvordan skal vi finne guiden? Vi surrer litt frem og tilbake, og på en eller annen mystisk måte finner vi hverandre. Vi ligger 45 min etter mitt skjema, som er ytteligere en time feil, og vi må i tillegg ha frokost.

Vi dilter etter karen en stund, rundt i Gamlebyen og på Tempelhøyden. Vi fikk overraskende nok lov å gå inn i Al-Aqsa- og Klippemoskeen, noe turister i prinsippet ikke får lov til lenger. Husk at vi går hele tiden og har vært oppe siden 4. Vi får oss en kjapp tur litt her og der, guiden forteller meg at kl. 13 skal vi være på YMCA og få lunsj. Det var ikke det koordinatoren hadde fortalt han, for lunsj hadde han fått ansvaret for å ordne for oss. Klokken er da 12.45, og vi kunne godt hoppet over noen turistattraksjoner for å ta igjen litt tid. Vi spiser litt mat og drar til YMCA, 30 min. forsinket.

Generalsekretæren har kjempelyst å snakke med oss, og det hjelper ikke helt på tiden. Snakket med koordinatoren så vi har fikset buss til oss 14.30 fordi vi skal på en 3 timers guidet tur med ICAHD (Israeli Comitee Against house Demolition). Koordinatoren forteller meg så at bussen, den skal komme 3. Ok, sa halv tre, men det er helt ok. Så snakker hun med guiden vår og sier at bussen kommer halv fire. Shoo?? ("hva" på palestinsk). Vi har et tett program!! Når vi så skal ta bussen dukker den ikke opp i det hele tatt. Vi venter i 1 time, ingen buss. Det viser seg at bussen vår har kræsjet og det er helt umulig å få tak i en ny. Jeg må skuffet informere gjengen om at turen er avlyst og vi får beskjed om å ta offentlig transport tilbake til Beit Sahour.

På vei til busstoppet kommer en av deltakerene løpende og sier at vi bør gå til Garden Tomb, for det er like i nærheten og veldig fint. Jeg har forresten ansvaret for 20 mennesker over 20 år. Vi samler gruppen og finner ut at ja, dit har vi lyst å gå. Så sier spanjolene og brasilianerne at de har lyst å gå et annet sted. Jeg sier at de kan gå, men da tar ikke jeg ansvaret for dem, de får komme seg hjem på egenhånd hvis de velger å forlate oss. De går sin vei, vi går vår. Stedet er en malplassert og høyst uekte hage som inneholder en stor posrsjon gladkristne som høres ut som hippier i solnedgang, alle sammen i munnen på hverandre. Etter en guidet tur av en hellig overbevist, som har alle bevisene på bordet for at akkurat dette er stedet der Jesus ble begravet, vender vi nesen hjemover.

Selvfølgelig blir noen av jentene borte, for de skulle bare, bare. Vi får samlet alle til slutt og gått til busstoppet, kommer til CP, går trygt gjennom og alle er glade og fornøyde. Plutselig begynner det faktisk å regne, eller dryppe vil nå jeg si, noe som gjør at selv den mest hardbarka råkjører må kjøre i sneglefart, inkludert bussjåføren. Det er det ikke ofte man får se i Palestina.

Når jeg nå ser tilbake på dagen var den slettes ikke så verst. Det eneste som surret oppi hodet mitt var at jeg måtte få alle dit vi skulle i tide og ikke miste noen på veien. Det er overraskende nok alltid noen som vil gjøre private affærer, uten å ta hesyn til at det er 18-19 andre mennesker i gruppen som helt sikkert har lyst til det samme, og selvfølgelig uten å si ifra at de stikker av fra gruppen. Mangel på respekt vil nå jeg si, sur og grinete leder vil nok den ene personen som så sårt trengte en souvenir si. Pytt sann, vi kom oss hele tilbake, uten noen form for skader, så jeg skal ikke klage. Vi fikk til og med presset ICAHD turen inn i søndagens program, til stor glede for meg, og sikkert de andre når vi forteller dem den gledelige nyheten.

Back to the 50's!

Eller 60, 70, 80-tallet. Var sikkert like harde treningsøkter da. Har valgt å holde "den sunne linje" mens jeg er her, så trening tre ganger uken hører med. Aerobic kaller de timen, lite treffende vil jeg påstå. Hode, skulder, kne og tå, kne og tå. Bøy og tøy. Se for dere disse 60-talls damene med badedrakt og badehette som bøyer og tøyer fra side til side. Sånn føler jeg meg når jeg er på "aerobic" her.

Vår instruktør er en veltrent, hardbarka dame i 40-årene som ikke snakker engelsk og er kjempestreng. Hun har litt problemer med telling og takt, og har konstante halsproblemer. Drops har hun alltid med seg, noe hun villig deler ut til oss i tide og utide. Vi som liksom skal være sunne. Har noen prøvd å suge på drops og gjøre heseblesende øvelser i sammeslengen? Funker fryktelig dårlig!

Musikken er en herlig blanding av arabisk musikk, samt gamle godbiter som Crazy Frog, Maccarena, Ketchup Song og diverse technomusikk jeg hørte på da jeg gikk i 1. klasse på videregående. Oh those good times. Skal ikke si som Jan Fredrik Karlsen i Idol at det er sanger jeg har klint til, men føler de har brukt opp irritasjonskvoten min til det fulle.

En annen litt nostalgisk ting er at hun bruker kasetter, for CD-spillere er litt for hi-tech. Minnes barndommen da vi satte på record knappen og lagde radioshow med oss i hovedrollene. Kvaliteten på dem er fryktelig, og forsåvidt på disse også. Er litt tungvindt å bytte side på kassetten i løpet av timen, så når musikken stopper, så er det ikke mer musikk. Er ikke sikker på hvor lenge hver side på kassettene varer, men det er ikke sånn kjempelenge. Air condition kan vi forresten se lenge etter, her er det den gode, gamle viften som gjelder. Vil påsta at det er bedre lydkvalitet på den enn på kasettspilleren.

Når det gjelder intensiteten og øvelsene er det ikke noe å si på dem. I det hele tatt. Vi bruker utradisjonelle hjelpemidler som kjepper en gang i blandt for å trene armene, noe som finnes i ethvert velutstyrt hjem. Tror husmødre er målgruppen, for det er en gjeng på ca. fire 4o og oppover år gamle damer og meg, og de er liksom ikke helt fornøyd når det blir for hardt. De kverulerer høylytt og vil ha pauser hele tiden. Det er noe med temperamentet her. Diskusjoner høres så mye verre ut enn de egentlig er. Men når alle damene uttrykker at de kommer til å dø om de tar en situps til og velger å streike, så er det ikke så mye jeg og instruktøren kan gjøre. Vet ikke helt om de skjønner at de frivillig velger å komme og når som helst kan forlate treningsrommet. Og de betaler faktisk for å være med.

Damene er egentlig greie, men virker ikke som de liker meg. Jeg protesterer ikke på noe som helst, er der for å trene og komme i form, ikke for å ha lange samtaler om hun damen som hadde på seg et rart klesplagg. For sladring er de fantastisk gode på. Nå er ikke arabisken min den beste, men snapper opp ting. Som da instruktøren ba en av damene stille seg ved siden av meg istedet for langt bak i rommet. Hun svarte følgende: "Nei, jeg vil ikke stå ved siden av henne, jeg liker henne ikke". AUCH!

Skal ikke klage, for det er ganske tilfredsstillende for mitt ego å trene med kvinner som er like gamle som moren min.

En annen ting som går igjen er dette med å være presise. Vi skal egentlig begynne 16.30. Begynner vi 16.30? NEI, det gjør vi ikke. Selvfølgelig gjør vi ikke det, vi bor tross alt i Midtøsten. For folk forlater hjemmet 16.30, og kommer rekende når det passer seg. Vi begynner sjeldent før 16.40, og bruker de første 10 minuttene på å løpe rundt i rommet. Oppvarming kalles det. Damene liker å stå i ring og sladre, jeg liker å løpe rundt dem.

Det kan kanskje virke som om jeg ikke bør være der, så mye som jeg klager og syter. Sannheten er at jeg elsker treningsøktene. De er så langt unna den aerobic'en jeg kjenner fra Norge, men hvem har vel ikke godt av litt trening a la Midtøsten?

Epler og pærer de vokser på trærne...

Ingen skal få si at jeg ikke er sunn, det er sikkert og visst. Men det er ikke derfor jeg har det fine fotoet av fargefrisk, fersk og fristende frukt og grønt her (digger bokstavrim). Det er heller ikke en oppgave for å sjekke mattekunnskapene deres, type

"Per har vært og handlet, i handlekurven har Per 4 tomater, 5 kiwi, 1 pose gulrøtter, 5 agurker, 1 klase druer, 4 grønne epler og 2 røde epler.

a) Hvor mange varer har Per i kurven sin?

b) Hvis hver tomat koster 2 kr, hvor mye måtte Per betale for tomatene?

Og tilslutt en skikkelig nøtt

c) Per betalte 88 kr for alle varene, hva kostet hver enkelt vare?

Ok, dere tok poenget for lenge siden. Bildet minner meg likevel om tegningene i mattebøkene på barneskolen, så jeg kunne ikke dy meg.

Det jeg egentlig skal frem til her er at Maria og ikke Per var og handlet frukt og grønt i dag. For å illustrere prisforskjellen på frukt og grønt her kontra Norge bestemte jeg meg for å ta bilde av varene. Litt fristende å ha gjettekonkurranse på hvor mye jeg betalte, men da må jeg skrive en blogg til om et uutømmelig tema som frukt og grønt, og det tror jeg er fryktelig unødvendig. Det faktum at jeg må holde dere på pinebenken i gud vet hvor mange uker (regner med at de fleste er fryktelig nysgjerrige) er også lite nødvendig.

Maria betalte NIS 23, tilsvarende kr 34,50 for varene. JA, dere leste rett.

La meg så få minne dere om prisene i Norge:

tomater kr. 39/kg

kiwi kr 3/stk

gulrøtter i pose kr 19.90/kg

blå druer kr 39.90/kg

epler kr 19.90/kg

Sleng på en liten prisøkning siden jeg sist var i rødgrønne Norge, så er det bare å regne seg til hva dere ville betalt hjemme. Må si ting smaker ekstra godt når jeg vet dere må betale mer ;-)

Mohaha!

Slik lærer du deg å overleve uten vann i ørkenen!

Ja, det går noen dager eller uker mellom innleggene. Jeg har faktisk vaert her i over en måned og har kun klart å hoste opp tre blogger. Ikke fordi jeg ikke har tid til å skrive dem, men fordi jeg er lat. Latskap og treghet går hånd i hånd her. Trodde i dag at jeg endelig hadde forstått hvorfor folk alltid er sene her, men sjefen satte en stopper for mine teorier. Han mener at det er kronisk, at det ikke har noe med at du møter mange du kjenner hvor enn du skal. Jeg har sluttet å komme presis til ting, for det ender alltid opp med at jeg må vente, og vente er noe jeg virkelig misliker.

Så, hva har jeg gjort i det siste? Jeg har vært på tre iftarer (måltidet som bryter fasten i måneden Ramadan) denne uken, noe som betyr gratis mat, ingen laging av middag og ingen oppvask. Ok, det var ganske kynisk. Drar ikke på iftar fordi det er gratis, men fordi det er sosialt. Mat koster jo ingenting her uansett..

Et av måtidene var paa AIC (Alternative Information Center), der en imam holdt en liten tale etterpå. Godt forberedt med noen håndskrevne notater (de er så oldfashion her) på et språk ingen snakker til daglig (fusHa, klassisk arabisk), og med en helttalentløs tolk, fortalte han oss villig om alle fordelene ved å faste, dvs ikke spise, drikke, røyke og hoppe i høyet mellom soloppgang og solnedgang. Joda, vestlige leger hadde dokumentert de helsemessige gevinstene av faste. Ikke bare er det sunt for kroppen, det er også en flott måte å spare penger på! Det har tydeligvis gått ham hus forbi at de fleste legger på seg i løpet av Ramadan og at det er en av månedene mulsimer bruker mest penger på mat. I tillegg går de rundt og er sløve og sure fordi de ikke har spist. Vet selv hvordan jeg blir når jeg ikke får maten min, tanken på å maatte utsette omverdenen for en sur, ineffektiv Maria i en hel måned er ikke til holde ut. Maten kommer på en god andre plass :-) Da vi endelig kunne spørre om hva drikkeforbudet var godt for, svarte han at man må se på det som en øvelse. Tenk om du plutselig befinner deg i en ørken og ikke har tilgang til vann? Da kommer Ramadankunnskapene endelig til nytte!

Neida, all aere til de som klarer aa fullfoere fasten, for det er virkelig ikke noe jeg ville klart selv. Det maa virkelig gi en enorm selvkontroll.

Ellers var jeg på en forlovelsesfest (khutbe) sist lørdag. Bra mat, bra musikk (foruten da Barbie Girl plutselig ble spilt) og bra dans. Ikke av meg, men av de andre. Hadde aldri trodd at min kjære samboer hadde en slik rockefot, for hun var virkelig Dancing Queen. Hun prøvde hardt å lære meg salsa, som i grunn ikke er så komplisert, men beina vil liksom ikke gjøre det jeg vil de skal gjøre. Men jeg skal ha creds for at jeg virkelig prøvde! Ellers hadde vi noen friere (ja, kan dere tro det??) som gjerne ville danse med oss. De turte ikke spørre oss eller se på oss, så de spurte huseieren vår om vi kanskje kunne tenke oss å danse med dem. Her snakker vi fire staute karer. Huseieren vår spurte oss om vi kunne tenke oss å danse, hvorpå jeg svarer at om de ikke tør å spørre oss selv, så blir det ingen dansing. Det ble ingen dansing på dem den kvelden. Kyllinger.

Jeg har vært på kino to ganger siden sist og sett (kan diskuteres) Music and Lyrics og Surf's Up. Grunnen til at det kan diskuteres om jeg faktisk har sett dem eller ikke, er fordi Music and Lyrics var usynket, hadde daarlig lyd og bildekvalitet og hoppet over diverse essensielle scener. Litt som å se James Bond i Egypt, der de klipper vekk alle scenene som inneholder litt nakenhet og kyssing, uansett hvor viktige de er for handlingsforløpet. Surf's Up var vi en halvtime forsinket til, i beste Middle Eatern time-fashion, og med tanke på at filmen varer i under en time var det sånn halvveis bortkastet. Men animerte pingviner er søte, spesielt barna, så det var helt ok.

Jeg har faatt meg litt lokale venner, noe som er fryktelig gøy i grunn. Sånn bortsett fra at stemningen blir litt rar når de skjønner at jeg ikke skjønner noe som helst. Live and learn er mottoet, så jeg tar det med en god klype salt. Skal jeg lære arabisk må jeg bli tvunget til å snakke det. Min første arabisktime gikk nogenlunde bra. Startet med at læreren ble mektig frustrert, fordi han ikke visste hva han skulle lære oss. Med oss mener jeg den amerikanske frivillige og jeg. Den amerikanske frivillige (nevner ikke navn her, selvom det egentlig ikke har noe å si) er rett og slett forferdelig ydmykende å være sammen med. Trodde jeg skulle ty til vold under undervisningen, men klarte å holde meg i skinnet. Selv tror han at hans uttale er upåklagelig, og at han vet bedre enn læreren. Sånn bortsett fra det har han en helt enorm appetitt, hvilket betyr at han gjerne spiser og drikker alles rester når vi er ute og spiser med potensielle venner for første gang. Han mener at det er bedre at han spiser det enn at det går i søpla. Dere ser kanskje for dere hverdens tjukkeste amerikaner nå, men det skal sies at han virkelig er en atlet til tross for all spisingen. Aner ikke hvordan han klarer det, men sånn er vår urettferdige virkelighet.

Jeg har også svømt i Dødehavet siden sist. Det var like gøy som sist, saann bortsett fra at jeg ble smurt inn i leire fra topp til tå av en relativt klåfingret mann som kalte meg for sin modell og sa jeg var "aah, sooooo biooootifoll". Hver gang jeg skulle til å åpne munnen min smørte han ansiktet mitt inn i leire så jeg ikk

e kunne protestere. Huden min ble myk og fin, da, det skal han dog ha.

Var forresten på min andre demo, som var like mislykket som den første. Den første kom vi en time for sent til, på den andre

ble vi jaget vekk av militæret som utnummererte oss med minst tre ganger. Ser man bort i fra at de har ladete AG-3 og tåregas

s er de egentlig ganske stakkarslige og søte de soldatene,

der de løper rundt i

MASH-kostymene sine. Demoen endte med en herlig middag på taket til en av de

arabiske deltakerne, der hans fulle fa

milie var helt perfekt underholdning på en sønd

agsettermiddag. Ja, dere leste rett, søndag rundt 5 var hele familien kanakas.

Tror det holder for i dag, så

dere ikke blir helt matte av aa lese bloggen min. Kan dere legge igjen en kommentar så jeg vet om

noen fortsatt besøker bloggen?