Wednesday, November 29, 2006

Luxor og Aswan og mimrestund :-)

Da var jeg tilbake i Kairo igjen.. Tilbake til skolearbeid og forurensning. Sukk! Nile-cruiset var veldig fint, selvom jeg til tider følte meg som en pensjonist på organisert tur - det var om å gjøre å spise så mye som mulig på buffeten og å gå så lite som mulig når vi var på turistattraksjonene. Denne turen er nok den av turene mine som har vært det Egypt jeg forventet meg før jeg kom: Enorme statuer, imponerende templer og uforståelige hieroglyfer. Har vanskelig for å forstå at byggene er så gamle som arkeologene skal ha det til. Alt var veldig flott, men må ærlig innrømme at jeg var mektig lei templer den siste dagen. Følgende ting ble besøkt: Abu Simbel, det Nubiske museet, Temple of Philae, KomOmbo, Edfu Temple, Kongenes dal (skuffende saker, dessverre..), Hatshepsut´s Temple, Colossi of Memnon, Karnak and Luxor Temple.

Inkvarteringen var heldigvis hakket mer behagelig denne gangen - båten innfridde forventningene, ingenting er som å forlate rommet rotete om morgenen og komme tilbaket til et nyvasket og strøkent rom. Tror jeg lett kunne blitt vant til det! Båten hadde badebasseng og boblebad, men varmtvannsbeholderen var i ustand, og de som var tøffe nok til å hoppe uti var ikke så tøffe lenger da de kom opp igjen.. Det jeg likte aller best på denne turen var at det sosialt sett var veldig mye mer interessant enn det har vært på de andre turene. Her ble jeg bedre kjent med mange jeg har sett daglig, men jeg fikk også feriert med noen av mine favoritt nordmenn, Martinus, Tonus og Josteinus. Det var godt å ha nordmennene i nærheten når amerikanerne ble for barnslige og hva skal man kalle det..altfor amerikanere. En av kveldene ble det arrangert Gallabiya-Party på båten (Kjortel-party). Bare de mest hardcore turistene hadde skaffet seg kjortler, men vi andre fikk heldigvis være med likevel. Nordmennene tok selvfølgelig helt av på dansegulvet (helt edru, selvfølgelig)og vi fikk alle ristet rockefoten så vi ble riktig så slitne. Amerikanerne fikk med andre ord sett litt ekte norsk dansing dere kan være stolte av! Jeg vant til og med en konkurranse! Premien stod selvfølgelig i samme stil som 5-stjerners cruiset: En sydentur for to til Azorene. NOT! Jeg vant et glass juice og følte meg snyltet for noe veldig mye bedre..

Så akkurat på Operah på Dubai-tv, og gjett hvilken episode som var på? Moms Around the World, med Trine Grung fra Norge og en mor fra Kairo! Hva er sjansen for at vi skrur på TV'en og det er på? For de som sitter hjemme og ler fordi jeg er TV slave hjemme (ja, jeg innrømmer det og er stolt av det) er det faktisk tilfellet her at jeg så og si aldri ser på TV, tro det eller ei! Med så lite lekser som vi har kan vi sløve foran TV'en hver kveld. Må si jeg fikk litt hjemlengsel et sekund. Det er desember om 2 dager og jeg har ikke julefølelse! Helt umulig når det fortsatt er nogenlunde varmt og julenissene fraværende i butikkvinduene. Nå skal det sies at jeg ofte er julelei når julaften kommer, fordi julen starter sånn ca. midt på sommeren på jobben, men det er fryktelig rart å være borte fra hele det kommersielle sirkuset når det er det man er vant til.

Jeg skulle liksom snakke om turen, men det ble veldig mye annet snakk i stedet. Skal poste bilder i løpet av helgen og kommentere litt, så får dere sett hva jeg har opplevd!

Dagens bilder er mimrebilder fra en utrolig koselig tur på Folkemuseet i sommer med Vingleborgen min. Vet at det ikke har så mye med saken å gjøre, men fikk veldig lyst til å poste bildene! Håper dere ikke drukner i julekaoset! Synes uansett ikke synd på dere!

Kos & Klem





Monday, November 20, 2006

"There's always a first time"

Dagene vi har igjen her blir færre og færre og det gjør meg trist å tenke på at vi bare har en måned igjen. Jeg skal dog ikke legge skjul på at det skal bli godt å komme hjem til "moderlandet". Den svarte skyen som svever over hodene våre er ikke til lungenes beste, så det skal bli godt å puste frisk luft og kunne drikke fantastisk godt vann rett fra springen (savner godt vann - kan dere skjønne at folk ler av meg når jeg sier godt vann?)!

Kairo kan være utmattende til tider og lite snill mot deg hvis du har dårlige dager, spesielt i forhold til hvordan menn behandler kvinner på gaten. Du får rett og slett ikke gå i fred, uansett hvordan du kler deg. Læreren min fortalte meg om venninnen som går i nikab (heldekkende kledning hvor du bare ser øynene) med ekstra "sjal" foran øynene så ingen kan se henne. Når hun går på gaten får hun ofte slengt etter seg "Øynene dine er så vakre". Men de kan jo ikke se øynene hennes!

Læreren min fortalte at dette er et problem som blomstret opp på 70-tallet og at det bare har blitt verre og verre med årene. Er det en tilfeldighet at det skjedde på samme tid som den islamske identiteten ble sterkere og politisk islam begynte å gjøre seg gjeldende? Hun pekte også på at fattigdom er et problem og at det rett og slett er noe de gjør i mangel på andre ting å fordrive tiden sin med. Det er jo ikke noe nytt at arbeidsledigheten i Egypt er enorm og at fattigdom er, om mulig, et økende problem. Islamistiske grupper var de eneste som hjalp de fattige på 70-tallet, fordi regimet ikke brydde seg om mannen i gaten. Betyr dette at Islam vil få et enda sterkere tak på samfunnet om ingenting skjer snart? Hun fortalte videre at folk, bl.a. ugifte, arbeidsløse menn, heller bruker pengene på statusgjenstander, som en fin bil, ny, dyr mobil, enn mat på bordet, fordi redselen for aldri å bli gift og påføre familien skam er så stor. Folk er veldig stolte her, og ingen vil fremstå som fattige, med mindre de er tvunget til det. Man kan jo trekke paralleller til Norge hvor utdannede folk heller sitter hjemme og venter på sosialen enn å sitte i kassen på Rema fordi det ødelegger statusen deres.

Det gjør meg forferdelig frustrert å få kommentarer hele tiden uten å ha mulighet til å forstå eller svare tilbake. Det beste er bare å ignorere, men hvor lett er det å ignorere en person som hvisker et eller annet i øret ditt i forbifarten? Den beste kuren er å gjøre som Nina: Skru opp lydnivået på mp3-spilleren og marsjere av gårde! En egypter sa til meg at vi burde se på det som et privilegium at vi ikke forstår fornærmelsene eller flørtingen. Jeg skal egentlig ikke klage, for jeg vet at de andre jentene har det mye verre enn meg, jeg blir jo faktisk en i mengden her, noe de aldri kan bli uansett hvor hardt de prøver. Har tenkt en del på det etter at Martine kommenterte på bloggen min at det er interessant å lese hvordan jeg opplever Midtøsten fordi jeg har arabisk utseende. Her er jeg en i mengden frem til jeg åpner munnen min, mens i Norge har det alltid vært jeg som er "turisten" frem til jeg åpner munnen og beviser at jeg er "norsk", eller så norsk som en med arabisk utseende kan bli i Norge..

Som vanlig er jeg mester i digresjoner! Var egentlig ikke det jeg skulle snakke om i det hele tatt. Skulle fortelle at jeg trente for første gang i går, men det var egentlig ikke så veldig interessant da jeg begynte å skrive. Vi har hatt veldig mange spennende diskusjoner i klassen om det egyptiske samfunnet, regjeringen, kvasi-demokratiet, korrupsjon og i det store og hele Egypts problemer. Det er veldig gøy å diskutere dette med lærerne våre, for de er ikke redde for å si at de ikke liker Mubarak. De har i det hele tatt et veldig reflektert syn på samfunnet sitt, noe som fascinerer meg veldig.

Det har egentlig ikke skjedd så mye i det siste. Har ikke hatt tid til å dra på eventyr i det siste pga arbeidsmengden på skolen og fordi jeg er lat.. Er endelig ferdig med alle midtermsene, må si det har vært to tøffe uker med lite søvn, mye lesing og kanskje noen krokodilletårer. Tror dette er første dagen siden id-ferien at jeg ikke har lekser eller prøver dagen etterpå. Føler at jeg er tilbake på videregående igjen, bare at vi har flere prøver og at alle lekser må leveres inn til vurdering. Skrev mitt første arabiske essay for en uke siden, "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær" (på arabisk selvfølgelig, dere ville jo ikke forstått det om det ikke hadde vært norsk..:). Det var selvfølgelig om Norge og alt jeg kunne skvise ut av temaet med mitt fantastisk brede ”Jeg heter, jeg er fra”-ordforråd. Dvs. oppgaven var å skrive et essay om hva som helst på min. 660 ord (ja, dere leste rett, det er ikke en trykkleif, det trodde jeg det var først). Endte opp på litt over 700, og det gikk slettes ikke så verst :-)

Skal på eventur (eventyr-tur) fra torsdag natt til søndag morgen, gleder meg som bare en overarbeidet arabiskstudent kan glede seg. Luxor og Aswan er målet, tror det blir veldig bra! Skal ikke ta busser som så vidt henger i hop eller bo på råtne hosteller - denne gangen reiser vi med AUC, hvilket betyr fly og 5-stjernes Nile-cruise. Vi har Thanksgiving-ferie, gleder meg til å teste ut Thanksgiving med min amerikanske ”familie”. Som vanlig er det amerikanske alltid det beste og ingenting er som en real Thanksgiving middag (har aldri hørt så mye snakk om turkey, sweet potatoes, pumpkin pie noensinne), så jeg kan ikke gjøre annet enn å glede meg til det jeg også! Nick ga oss jentene en liten forsmak på Thanksgiving, han bakte oss pumpkin-pie! Jepp, en gutt lagde mat til oss jentene! Og det var godt! Nå skal det sies at jeg er mer eller mindre altetende og at ting som har sukker i seg alltid er velkomne. De andre var ikke like begeistret, men det gikk nå ned!

Skulle vel ha fortalt masse mer (som vanlig), men kommer ikke på mer i farten (som vanlig), så jeg tror jeg som (surprise) vanlig avslutter her! Men før jeg avslutter må jeg understreke at jeg liker Egypt, men at det er negative som positive ting å si om det meste!

Tuddelu :-)



Nick som stolt viser frem sin nybakte gresskarpai (er det bare meg eller høres det ikke så delikat ut på norsk?)

Friday, November 10, 2006