"Olivenplanteren"

Ja, jeg skriver olivenplanteren i anførselstegn fordi jeg kun poserer på bildet, ingen planter ble de facto plantet av meg i går. Jeg hjalp til, da. Tok bilder og slikt, en olivenplanterdans eller to der andre hadde plantet trær, hjalp til med å hente vann, bar trær der de skulle plantes. Planen for i går var å markere Land Day (for mer info om Land Day, les her eller her), som faktisk varer i en uke (øh.. Ikke spør meg om logikken bak det), men det ble ganske mislykket. Da jeg kom på jobb (ansvarlig: Vær der 3.30 PRESIS, jeg var der 3.35, tror jeg, kronisk Midtøstensyndrom jeg må riste av meg før jeg drar hjem) var kun én person der, og det var ikke den ansvarlige. Den første må løpe og hente utstyret, så jeg blir sittende alene på kontoret og vente på..vet ikke helt hva. Fikk bare beskjed om å være der.

Hvertfall. Så sitter jeg der alene, sjekker litt mail og sånn, og etter 10 minutter kommer den ansvarlige, over gjennomsnittet stresset, stiller seg rett ved meg og skriker "JEG HATER ALLE SAMMEN!". (I mitt stille sinn: Hei på deg også! Står til a'?). "Det er jo ingen her! Jeg sa jo at de skulle være her halv!" (Jeg tenker: Du var jo selv 15 minutter forsinket, og du er den ansvarlige, hva forventer du?). Hun tar et par telefoner, hvor hun regelrett står og skriker inn i telefonen. Forestill en skikkelig Hollywood-klisjé, hvor en hysterisk kvinne holder røret rett foran munnen og skriker HØYT. Akkurat sånn var det. Bare gjentagende, til forskjellige personer. Stakkars. De som var i andre enden av telefonen, altså.

Omsider, siden han som skulle plukke opp plantene ikke kom, lastet vi plantene inn i bagasjerommet på to biler, og kjørte hele den lange veien til stedet vi skulle plante (dvs. rett rundt hjørnet og ned veien, 2 minutters gange). Jeg forestilte meg et ordentlig jorde, men vi skulle visst plante trærne rundt om på en tidligere israelsk militærbase, som ble fjernet høsten 2006. Alt som hade vært der ble jevnet med jorden, inkludert vanntanker (eller oppsamlere eller hva det nå heter) som kunne vært veldig nyttige for lokalbefolkningen. Én ting beholdt de riktignok. En slags vannstasjon står der fortsatt, ingen vet nøyaktig hva som skjer med vannet der, men de som bor her har fått beskjed om at om noe skjer med stasjonen, type sabotasje, kommer de tilbake og jevner alt som har blitt bygget på den tidligere basen med jorden. Det er nå bygget en stor barnepark der, med klatrevegg og alt, og er et veldig fint tiltak for barna som bor her. Den blir flittig brukt, og nå skulle det altså pyntes opp med oliventrær, plantet av noen viktige kommunemenn. Ironisk nok hadde de et problem med vannet, så vi fikk ikke egentlig vannet så mye som vi burde ha gjort. Jorden var sandete og full av stein, og bare en gal person ville plantet trær der (sier eksperten Maria). Jeg forstår bare ikke hvordan plantene skal overleve.

Etter at disse viktige mennene hadde posert på et par bilder, dro de. De gjorde faktisk ingenting annet enn å posere på bildene, latet som de plantet. Sånn er det vel med viktige personer. Har møter og sånn de må gå på, har ikke tid til å få litt jord på hendene. Kollegaen min hadde bestilt 3 kg croissanter og kjeks, og satt der skuffet og trøstespiste. En av jentene i ungdomsgruppen, en skikkelig jåledame, kom til plantingen i høyhælte sko og hvit topp. Holdt på å dø av latter da jeg så henne. Hun ville at jeg skulle ta et bilde av henne jobbende. Hun tok tak i hakken (var litt tung for hennes spinkle kropp, stakkar), jeg knipset et par bilder. Så spurte hun om jeg ville blitt tatt bilde av, jeg også. Jo, hvorfor ikke! Så jeg tok et par planter i henda og poserte. Jeg også.

Og det var historien bak bildet!

Vi pakket sakene og to av oss bestemte oss for å gå til fots. Det var jo selvfølgelig nok et uromoment for min for øyeblikket mentalt ustabile kollega. Hun lot oss til slutt gå, og vi overlevde faktisk gåturen!

Nå sitter han ved siden av meg og lager en stor sak av at viseordføreren plantet et tre. Og slik blir nyheter fabrikert. Det er noe å tenke på neste gang dere leser nyhetene!