This week in Palestine

Nok en gang er vi stengt inne. Jeg inngår vel strengt tatt ikke i den "vi'en", men grenseovergangene til Vestbredden og Gaza blir stengt i minst en uke nå pga Pessach, hvilket betyr at mens jødene feirer sin påskehøytid, må de palestinske arbeiderne som jobber på den andre siden av checkpointet ta fri. Ufrivillig.

Jeg var som vanlig hos arabisklæreren min i går. Må si det er helt surrealistisk å sitte på kjøkkenet hennes og diskutere politikk, mens man kan høre gjentagende skudd i bakgrunnen. Nesten litt klisjé. Det verste med hele situasjonen er at man slutter å reagere, fordi man har blitt så vant til lydene, så vant til at slike ting skjer daglig. Hvor grusomt er ikke det?

Jeg dristet meg over på andre siden på torsdag og besøkte korsfarerbyen Akka, Akko, Acre, Ptolemais, kall den hva dere vil. Der var det utrolig fint. Museene og Citadellet og slikt var ikke så mye å skryte av, men utsikten, lyden av bølgene som slår mot de veldig gamle bymurene, fyrtårnet, partybåten, nydelig. Hva skal man si? Man trenger ikke være noe annet sted, i grunn.

Gamlebyen er på UNESCO's liste over verdens kultur- og naturarv, med sin fulle rett. Ifølge Lonely Planet bør man vente med å se Akka, fordi alle andre byer i Israel kommer i skyggen av den. Gamlebyen er hovedsakelig palestinsk/muslimsk, og på hvert eneste gatehjørne i de smale, labyrintaktige kvartalene, finner man grønne skilt med hvit, arabisk, skrift på, for å huske på at Gud er stor, at man skal stole på Gud, huske på Profeten, slike ting. Ganske morsomt og fascinerende. Vi gikk tilfeldigvis forbi en gatefest, folk stod og danset ute med musikk på full guffe, klappet, sang, smilende, lykkelige. Det er også ganske stilig. Ikke noe man kan få øye på i Norge, det er 120% sikkert.

Jeg kjørte også tog for første gang på ekstremt lenge og for første gang i Israel. Det var flott å kjøre langs kysten, se Middelhavet og mange ukjente byer man bare har sett på kartet. Jeg liker tog. Tog er en kurrant reiseform. Jeg bare sier det.

Jeg hadde heimkunnskap med barna igjen i går. Vi bakte muffins med sjokoladebiter og lagde kiwi og jordbær-smoothies. Suksess. Pga en stor eksamen dagen etter var omtrent halvparten av barna borte, noe som passet meg helt perfekt. Det er uten tvil den beste dagen vi har hatt så langt. Alle fulgte med, var rolige, hjalp til å rydde, var søte, som barn skal være. Jeg holdt nok en gang på å gjøre meg selv til latter, ved å ta saltboksen istedet for sukkerboksen. De er jo identisk like, hva tar de meg for? Sukker er hvitt, salt er hvitt, ok, det smaker ikke helt likt, sukker er gjerne grovere enn salt, men synsk er jeg ikke! Fint jeg har en annes tenkende hjerne ved min side!

Så det ble søte muffins, ja. Noen av dem spurte hvorfor jeg måtte dra. De synes jeg skulle bli, slik at vi kunne fortsette kurset. Ifølge lærerne har både 8, 9 og 10ende klasse spurt om å få et tilsvarende kurs, så jeg krysser fingrene for at de setter det opp på timeplanen deres til høsten.

Og ellers husker jeg ikke helt hva jeg har brukt uken på, bare at den har gått helt sinnsykt, ekstrem fort, som vanlig. Besøkte en venninne i går, hun ga meg en håndbrodert, tradisjonell palestinsk vest, slik at jeg ikke skulle glemme henne. Visste ikke hva jeg skulle si. Det er en helt fantastisk fin gave å få, med tanke på hvor mye tid det egentlig tar å brodere. Og bare det at hun tenkte på meg.

Jeg pleier å spise lunsj hos henne og familien hver fredag. Andre påskedag skal den nest eldste forlove seg, og da blir det kjempeparty ikke langt unna der de bor. Og der jeg bor. Har ikke helt bestemt meg for om jeg skal ta den helt ut, kjøpe meg sånn kjempefin kjole jeg ikke kommer til å bruke hjemme, ha en unnskyldning til å pynte meg. Eller bare være en boms som jeg vanligvis pleier.

Klippet meg forresten denne uken. Ba ham klippe meg som sist gang, men ble plutselig fryktelig kort. Så bra ut da han rettet ut håret mitt, men da jeg vasket det i går kveld og så ut som en sopp på håret da jeg våknet i dag tidlig, var det ikke så ok likevel. Jeg liker å stå opp, ikke gre meg og så gå ut døren med de første og beste klærne jeg kan finne i halvsøvne. But those days are gone. Trist.

Jeg har forresten ikke internett hjemme for tiden og internett bare deler av dagen på jobben, noe som er ekstremt frustrerende når man prøver å gjøre en jobb som krever endel reasearch. Får litt abstinenser, har virkelig ikke innsett hvor avhengig jeg egentlig er av internett. Hvor ekstremt avhengig jeg er av internett. Kan ikke leve uten det. Jo, jeg kan. Nei, jeg kan ikke.

I dag skal jeg nok en gang til Ramallah og bo hos min "familie" der. Venninnen min hadde bursdag i går og ville gjerne at jeg skulle komme på besøk. Koselig.

På onsdag skal jeg lese et dikt på norsk på Bethlehem University International Day. Eller noe. Ca. 8 linjer. Noen ideer?

Ha en fin helg! Asbjørn også!