God fredag, sabbat, fullmåne, morsdag, purim og påske!

Ja, her får man i pose og sekk og bøtter og spann, alt sammen samlet på én og samme dag. Fredag og sabbat er det hver uke, fullmåne er det en gang i måneden (man sier vel ikke god fullmåne, ville bare være inkluderende sånn i tilfelle det er noen varulver som leser bloggen min), men det er sjeldent morsdag, påske og purim ender opp på samme dato.

(Den første) påsken kom veldig tidlig i år, og ifølge Store Norske Leksikon er det første gang siden 1913 at 1. påskedag faller på 23. mars. Neste gang det blir en så tidlig påske er i år 2285 (da lever vi (sannsynligvis) ikke. Så dette er en once in a lifetime, tenk på det!) Her er det påske igjen om en måned, så om man gikk glipp av diverse begivenheter er det mulighet for reprise.

Dagen ble som seg hør og bør tilbragt på Via Dolorosa (smertens vei på arabisk) i Jerusalem på jakt etter mennesker som korsfester seg og som pisker seg til blods. Jeg fant ingen av delene og måtte skuffet returnere hjem uten noe morbid action. Men jeg har en ny mulighet om en måned, da skal jakten planlegges strategisk mye bedre.

Etter å ha vandret meningsløst rundt i den hetende solen i en time eller to, sett ekstremt mange pilegrimmer (ante ikke at det var plass til så mange mennesker innenfor de 4,1 km lange bymurene), noen gråtende, andre drassende på store kors med hjul på (de he juksa lite), besøkt Gravkirken for tusenende gang, som om mulig er enda mer stappet enn den pleier å være, fant jeg ut at jeg skulle gi opp jakten og heller ta meg en tur til vest-Jerusalem før sabbaten.

For de som ikke vet hva sabbat er, så er det jødenes helligdag, den siste dagen av uken og varer fra fredag ettermiddag til lørdag etter solnedgang. Da er det som søndag hjemme, bare at de fleste gatene ligger øde og alle jødiske butikker er stengt. Det er med andre ord en hviledag og er du ortodoks jøde kan du ikke engang rive toalettpapiret, for det blir sett på som arbeid. Så dopapiret blir omhyggelig revet av dagen før.

Jeg fikk nok en gang et kultursjokk eller to da jeg dro vestover. Allerede opp fra markedet i Gamlebyen mot Jaffa Gate så jeg mennesker som var kledd ut som alt fra prinsesser og djevler til bamser. Ytterst underfundig. Jeg så til og med en dame kledd i svarte frotté hotpants med røde hjerter, en minimal og stram topp dekket av en ganske vulgær, rød, lang og gjennomsiktig neglisjé med fjærpelskant, gående nedover en av de trange, beige steingatene i Gamlebyen. Veldig uanstendig tenkte jeg i mitt stille sinn og følte en veldig trang til å gå bort til henne og si at man faktisk ikke kan kle seg sånn her. Akkurat som en gammel dame ville gjort. Men jeg klarte og holde meg.

Da jeg rundet Jaffa Gate og gikk ned trappene til det nyåpnede kjøpesenteret i gågaten, kom meg forbi metalldetektoren og ransakingsvaktene, så jeg klovner på stylter, horder av pengetiggende barn og enda flere utkledde mennesker. Litt som en folkefest, et stort gatekarneval. Folk hummet liksom med på musikken fra høytalerne som var satt utenfor butikkene og virket veldig så glade. Jeg var egentlig også ganske glad. Ingenting er bedre en glade mennesker, musikk og klar, blå himmel!

Jeg skjønte etterhvert at det var høytiden Purim, som feires til minne om at jødene i Persia (ifølge Esters bok) unnslapp en planlagt utryddelse. Det var til og med en gjeng halvhippier som i undertøyet uanfektet danset til en DJ's dundrende rytmer av Housemusikk, veldig tydelig påvirket av et eller annet.

Jeg var tilsynelatende ganske uanstendig kledt selv, for allerede da jeg gikk på bussen i Beit Jala var det en av de veltildekkete muslimske kvinnene som lagde en sånn gjentagende smattelyd (veldig typisk midtøstensk) da jeg gikk forbi henne. Den eneste forbrytelsen jeg kan si meg skyldig i å ha begått er å ha en litt utfordrende topp (ville vært ganske konservativ i Norge vil jeg påstå) og igjen mine stramme jeans med en glidelås som i tide og utide sklir ned. Kvinnen hadde veldig åpenbart et problem med jenter i stramme klær, for da neste jente, tilsvarende kledd, kløyv opp i bussen, fikk hun samme smattelyd slengt i trynet. Ustyrtelig morsomt, synes jeg.

En annen ting som er ekstremt morsomt når man tar direktebussen fra Beit Jala til Jerusalem, er kommentarene til palestinerne på bussen etter at man har måttet gå av på checkpointet, vist ID og så gått inn i bussen igjen. Vanligivs liker soldatene å ta seg gooooood tid. Goooooood tid, altså. De nekter å gjøre noe som helst før alt er akkurat som de ønsker det skal være. Men hva de ønsker, vil de ikke fortelle oss åpenbart dumme mennesker. De står bare og stirrer stygt og truende på oss i mellomtiden. Hvorfor klarer vi ikke lese tankene deres? Hvertfall. Da alle hadde kommet seg trygt på bussen igjen begynte de gamle konene og sladre. Det jeg fikk med meg var "shaklaha mongoli", hvilket ganske direkte oversatt betyr at soldaten (kvinnelig) virket mongo. Mennene hadde også en utrolig kul kommentar, men den har dessverre gått i glemmeboken.

Da jeg omsider kom meg tilbake til goda gamla Beit Sahour, etter en herlig samtale på arabisk med en taxisjåfør (som ikke spurte om jeg var forlovet eller gift, men som heller ville diskutere nedgangen av dollaren og pene folk i Libanon) stod kylling-shawarma, is og Monty Pythons Life of Brian på plakaten. Veldig god timing, mente mine naboer. Jeg kan ikke si jeg forstod så altfor mye av dialogen i filmen, for britisk er ekstremt vanskelig å forstå uten tekst.

Fin dag. Fine minner. Always look on the bright side of life!

God påske alle sammen :-)