Stummende mørke i det skyggefulle land

Bush kommer til Midtøsten. Målet hans er "å fremme fredsprosessen mellom Israel og palestinerne", skape fred, altså. Igjen. Jeg ler. Legg merke til Bushs retorikk, fremme fredsprosessen mellom landet Israel og folket palestinerne. Ikke israelere og palestinere. Bare det er bevis på at det kommer til å bli riktig så mislykket. Igjen.

Vi vil ha fred, erklærte Israel i Annapolis i slutten av november i fjor, vi skal stoppe utvidelsen av bosettningene. Hvordan vise at det er fred de vil ha? Tre dager etter det velregisserte møtet kunngjør Israel at Har Homa, den omstridte bosettningen som media sier befinner seg i Øst-Jerusalem, men som i virkeligheten er bygget på Vestbreddens territorie, utvides med 300 enheter. Sist uke ble det gitt grønt lys for byggingen av ytterligere 1000. Til tross for det faktum at mange av de allerede ferdigstilte leilghetene der står tomme, noe de har gjort siden bosettningen ble bygget. Så hvorfor bygge flere? Fordi man da har et påskudd til å stjele mer land fra de okkuperte områdene. 18 dunum land blir stjålet fra Beit Sahour, al-Khass og an-Numan, alle landsbyer i Betlehemsområdene og ufrivillige naboer til det stygge settlementet som erstatter grøntområder, oliventrær og appelsintrær med stygge, hvite bygninger som veldig desperat prøver å gi beboerne en følelse av å være et helt annet sted enn i Palestina. Snarere i USA.

For jeg har virkelig et stort problem med dette, USAs dobbeltmoral og deres selvpåtatte rolle som verdenspoliti. Hvordan kan man løse en konflikt når man veldig tilsynelatende er forutinntatt, partisk og inhabil? For det er et faktum, Israel og USA går hånd i hånd. Gideon Levy, kommentator for den israelske avisen Ha'aretz, hatet av mange israeler for sitt kritiske blikk på okkupasjonen, mener israelere må redefinere hva det vil si å være venn av Israel. "Aldri før har det vært en president som ga Israel en slik fri hånd og selv oppmuntret landet til å begå voldelige handlinger og fordype okkupasjonen. Dette er ikke et vennskap med Israel. En president som ikke prøver å presse Israel til å ende okkupasjonen er i virkeligheten uvennlig innstilt og heller apatisk til landets framtid og skjebne".

Spørsmålet man kan stille seg er hvem som egentlig har makten over den andre. Er det virkelig USA som har makten over Israel, eller er det de facto den andre veien det går? Jeg skal ikke gå inn på noen konspirasjonsaktige teorier, men tilfellet er at Israel er den største mottakeren av bistandsmidler fra USA, til tross for at Israel ikke akkurat kan karakteriseres som et utviklingsland, og siden 1982 har USA lagt ned veto mot 32 FN-resolusjoner som har vært kristiske til Israels politikk. For ikke å snakke om de millionene av ekstra dollar de har mottat til å utvikle våpen og teknologi, slik at de kan beskytte seg mot sine fiendtlige naboer. Hvis verdens såkalte mektigste mann, som forsåvidt regnes som en av tidenes mest pro-israelske presidenter, ikke tør være kritisk mot Israel, hvem vil? I helgen kunne han berolige de israelske styresmaktene med at "USA ikke vil påtvinge israelerne og palestinerne en fred de ikke selv ønsker". For hva om fred virkelig ikke er i noens interesse? Man tjener jo ikke akkurat penger på fred.

Mens Bush besøker Midtøsten og bruker millioner av dollar på sikkerhet, sitter Gazas 1,5 millioner innbyggere i stummende mørke. Både i direkte og overført betydning. Som følge av brennstoff-sanksjoner må Gazas befolkning belage seg på minst åtte kalde timer uten strøm hver dag, fordi kraftverket ikke har nok brennstoff til å holde hjulene gående på full kapasitet. Olmert sa dessuten i går at Israel vil trappe opp angrepene på Gaza, som svar på det de mener er Gazas opptrappede rakettangrep på Israel.

De siste ukene har situasjonen i Gaza blitt forverret, flere angrep, flere skadde, flere drepte. For tre dager siden ble en hel familie drept, en mor og tre barn, da en granat traff hjemmet deres. Det er med andre ord langt fra kun militante som blir truffet. Blokaden av Gaza fører dessuten til en ekstrem inflasjon, og siden det er forbudt å importere sement stopper all byggevirksomhet og produksjon opp. All transport og reisevirksomhet er lammet. Resultat: Fra blokaden startet i juni i fjor og inntil for to dager siden var 52 mennesker døde på grunn av at de ikke fikk reise ut for livsnødvendig behandling.

Det tre dager lange raidet i Nablus førte med seg skader på byen for minst 58 millioner kroner og minst 60 personer ble såret.

Det ser mørkt ut. Både for palestinerne og for noe som kan ligne fred i denne skyggefulle delen av verden.