You have courage!

Slitne etter en lang dag på Israels strøkne motorveier rakk vi ikke tilbake til Jerusalem i tide til siste buss hjemover. Løsningen ble da taxi til checkpointet. Som vanlige, nysgjerrige taxisjåfører spør han etterhvert Doris hva vi skal i Betlehem så sent en søndag. Bor dere der? Yes, svarer hun. Jeg kjører som sagt sjeldent taxi på denne siden av checkpointet, men jeg liker ikke å legge ut om hva jeg gjør. Jeg pynter heller på sannheten eller dikter opp historier, spiller rett og slett litt dum, bare for å høre hva de sier hvis de tror vi ikke har noe peiling på situasjonen i områdene.

Bor dere på hotell i Betlehem, spør han videre. Jeg tar da til orde og forteller ham at ja, vi bor på hotell i Betlehem fordi det er billigere enn i Jerusalem, vi er her for to uker før skolen begynner igjen, vi har aldri har vært her før, vi er her for å se Fødselskirken og melkegrotten. Du vet, kristne turistting. Jeg må holde meg for ikke å smile eller le.

Dere må være forsiktige der, svarer han da. Dere har virkelig mot som tør å bo der! Mot? Er det farlig å være der? Ja, mye uroligheter, det er jo ingen som har kontroll på områdene. Har du vært der i det siste? Nei, for israelere får ikke reise inn dit. Men jeg var der i løpet av krigen. (For 40 år siden, ja. Troverdige observasjoner, med andre ord.) Flytt til Øst-Jerusalem, der har dere hvertfall muligheten til å gjøre noe på kveldene. I Betlehem er alt dødt etter solnedgang. Hvor mye betaler dere for hotellet, da? 35 dollar? Ha ha, de lurer dere, det er jo altfor mye! Tenk så mye tid og penger dere bruker på å ta dere frem og tilbake. Også må dere igjennom checkpointet. Vil dere høre på mitt råd, flytt i morgen tidlig! Vi skal huske på det du sier til neste gang vi kommer, sier jeg. Du er en skarping, du. Jo takk, spesielt fordi jeg later som at jeg tar alt du sier for god fisk. Men takk for gode tips, de skal vi huske godt på!

Å ja da, mot har vi i bøtter og spann! Vi bor tross alt på livsfarlige Vestbredden, hvor vi står i fare for å bli drept hvis vi tar et skritt utenfor døren. Palestinere er farlige, ikke til å stole på, vender du ryggen til dem vet du ikke helt hva som kan skje. Det er et liv i uvisshet, et bekymringsfullt liv hvor du våkner opp om morgenen og ikke helt vet hva dagen har å tilby, ikke vet om du blir det neste uskyldige offeret som blir kidnappet og må lide en langsom, smertefull død i palestinsk forvaring.

Stereotypier. Klisjeer. Fordommer.

Konklusjon 1: Ikke tro alt du hører.
Konklusjon 2: Taxisjåfører er ikke alltid den beste kilden til informasjon.