Kort-slutning

Jeg tror jeg er inspirert nå, her jeg sitter med iPoden i ørene, halvveis stirrende i veggen (eller PC skjermen) og venter på at den irriterende kort-mannen skal bringe meg 800 kort jeg kan putte i konvolutter. Jeg føler selv jeg terroriserer ham med alle telefonsamtalene vi har i løpet av en dag, men på en eller annen merkelig måte tror jeg han nyter at jeg maser livskiten ut av ham. For han gjør jo aldri som jeg sier! Jeg som pleier å være en mester i å mase. Endelig har jeg møtt min overmann. Slapp av mamma, han er godt gift, selvom det ikke akkurat er en stopper. Når jeg tenker over det, kanskje det å være andrekone ikke er en så dårlig deal?

Jeg ringte i går, ba ham komme med kortene i dag så vi får begynt det frydefulle oppdraget å slikke igjen 2700 velsmakende konvolutter. Joda, komme skulle han gjøre, ingen bekymring. Nå er klokken snart 11 og jeg har ikke sett snurten av ham. Jeg ringte igjen for en time siden. Svaret var at "vet du Maria, jeg er veeeldig opptatt i dag". Det var ikke det han sa i går. Jeg skulle ikke bekymre meg. Nå er jeg bekymret. Det har gått altfor mange dager siden han fikk oppdraget i forhold til hvor mye som er ferdig, og jeg skal ut og reise halve neste uke. Uheldig kombinasjon. Jeg kunne komme og hente dem selv med bilen jeg ikke har (og som jeg forsåvidt ikke kan kjøre om jeg hadde hatt den). "Jeg skal få se hva jeg får gjort", sa han. Oversatt til norsk blir det "sorry mate, no can do, too bad, skaff deg en bil". Ok, det var ikke helt norsk.Tolket det hvertfall som isha'allah, hvis Gud vil. Hva om Gud føler at jeg ikke er helt klar for å motta kortene i dag?

Bra jeg skal klippe håret på fredag, det begynner å bli slitt.