Operasjon Gulrotkake: Del 3 av 3

Denne bloggen blir skrevet på etterspørsel, trodde selv folk var litt lei av hele gulrotkaken min. For jeg var ganske lei av den. Dere skal hvertfall få slippe å høre om flere gulrotkaker etter dette.

Siden jeg ikke hadde ordentlig godt smør smakte ikke glasuren som den pleier. Bestemte meg for å prøve en ny type Philadelphia ost, Philadelphia Whipped, Sensible Solution, 40 % Less Saturated Fat than Butter. Ante ikke hva det betydde (og vet det fortsatt ikke), men siden den hadde den samme vanvittige prisen som den vanlige (18 shelkel) og veide like mye og muligens var mer luftig enn den andre så jeg slapp litt billig unna med røringen, så valgte jeg å gå for den. Det var ikke så lurt. For den smakte ikke helt som vanlig Philadelphia.

Jeg fikk rasket kaken med meg på jobb og lurt alle til å smake på et stykke. Alle på hele YMCA, faktisk! Det er rart hvor mange kakestykker jeg fikk av kaken, var litt gøy å gå rundt og leke snill. Leke snill. Skinnet bedrar. Alle spurte om hva som var anledningen, eller sa gratulerer med dagen, uoppfordret, fordi de antok at noe måtte ha skjedd siden noen gadd å bake kake. Litt overrasket ble de da jeg fortalte at jeg gjorde det for moro skyld. Sjefen min, som er litt rund i kantene (ikke si at jeg har sagt det), spurte meg: "Hva vil du ha?" Ikke noe, svarte jeg. "Noe vil du vel ha, siden du har bakt kake?". Nei, egentlig ikke. "Å. For kona mi baker aldri kake med mindre hun vil ha noe. Ja, ja, da vet du hva du skal gjøre neste gang du trenger noe." Så kake er veien til sjefens hjerte. Det skal jeg huske veldig godt på :-)

Kaken ble god. Ikke vanvittig god, men god. Skal som sagt ikke bruke self-raising baking flour igjen, og ikke Philadelphia Whipped. Og en hjulvisp skal jeg koste på meg hvis jeg gidder å bake kaken igjen.

Det er vel alt som er å si om Operasjon Gulrotkake. Khalas, finito, avsluttet. Lurer på om én-to-tre kakemixen er bedre. Er litt fristende å teste det ut.