Back to the 50's!

Eller 60, 70, 80-tallet. Var sikkert like harde treningsøkter da. Har valgt å holde "den sunne linje" mens jeg er her, så trening tre ganger uken hører med. Aerobic kaller de timen, lite treffende vil jeg påstå. Hode, skulder, kne og tå, kne og tå. Bøy og tøy. Se for dere disse 60-talls damene med badedrakt og badehette som bøyer og tøyer fra side til side. Sånn føler jeg meg når jeg er på "aerobic" her.

Vår instruktør er en veltrent, hardbarka dame i 40-årene som ikke snakker engelsk og er kjempestreng. Hun har litt problemer med telling og takt, og har konstante halsproblemer. Drops har hun alltid med seg, noe hun villig deler ut til oss i tide og utide. Vi som liksom skal være sunne. Har noen prøvd å suge på drops og gjøre heseblesende øvelser i sammeslengen? Funker fryktelig dårlig!

Musikken er en herlig blanding av arabisk musikk, samt gamle godbiter som Crazy Frog, Maccarena, Ketchup Song og diverse technomusikk jeg hørte på da jeg gikk i 1. klasse på videregående. Oh those good times. Skal ikke si som Jan Fredrik Karlsen i Idol at det er sanger jeg har klint til, men føler de har brukt opp irritasjonskvoten min til det fulle.

En annen litt nostalgisk ting er at hun bruker kasetter, for CD-spillere er litt for hi-tech. Minnes barndommen da vi satte på record knappen og lagde radioshow med oss i hovedrollene. Kvaliteten på dem er fryktelig, og forsåvidt på disse også. Er litt tungvindt å bytte side på kassetten i løpet av timen, så når musikken stopper, så er det ikke mer musikk. Er ikke sikker på hvor lenge hver side på kassettene varer, men det er ikke sånn kjempelenge. Air condition kan vi forresten se lenge etter, her er det den gode, gamle viften som gjelder. Vil påsta at det er bedre lydkvalitet på den enn på kasettspilleren.

Når det gjelder intensiteten og øvelsene er det ikke noe å si på dem. I det hele tatt. Vi bruker utradisjonelle hjelpemidler som kjepper en gang i blandt for å trene armene, noe som finnes i ethvert velutstyrt hjem. Tror husmødre er målgruppen, for det er en gjeng på ca. fire 4o og oppover år gamle damer og meg, og de er liksom ikke helt fornøyd når det blir for hardt. De kverulerer høylytt og vil ha pauser hele tiden. Det er noe med temperamentet her. Diskusjoner høres så mye verre ut enn de egentlig er. Men når alle damene uttrykker at de kommer til å dø om de tar en situps til og velger å streike, så er det ikke så mye jeg og instruktøren kan gjøre. Vet ikke helt om de skjønner at de frivillig velger å komme og når som helst kan forlate treningsrommet. Og de betaler faktisk for å være med.

Damene er egentlig greie, men virker ikke som de liker meg. Jeg protesterer ikke på noe som helst, er der for å trene og komme i form, ikke for å ha lange samtaler om hun damen som hadde på seg et rart klesplagg. For sladring er de fantastisk gode på. Nå er ikke arabisken min den beste, men snapper opp ting. Som da instruktøren ba en av damene stille seg ved siden av meg istedet for langt bak i rommet. Hun svarte følgende: "Nei, jeg vil ikke stå ved siden av henne, jeg liker henne ikke". AUCH!

Skal ikke klage, for det er ganske tilfredsstillende for mitt ego å trene med kvinner som er like gamle som moren min.

En annen ting som går igjen er dette med å være presise. Vi skal egentlig begynne 16.30. Begynner vi 16.30? NEI, det gjør vi ikke. Selvfølgelig gjør vi ikke det, vi bor tross alt i Midtøsten. For folk forlater hjemmet 16.30, og kommer rekende når det passer seg. Vi begynner sjeldent før 16.40, og bruker de første 10 minuttene på å løpe rundt i rommet. Oppvarming kalles det. Damene liker å stå i ring og sladre, jeg liker å løpe rundt dem.

Det kan kanskje virke som om jeg ikke bør være der, så mye som jeg klager og syter. Sannheten er at jeg elsker treningsøktene. De er så langt unna den aerobic'en jeg kjenner fra Norge, men hvem har vel ikke godt av litt trening a la Midtøsten?