Paradis

Skjønner at jeg kanskje skremte noen med kombien død og Mexico. Det falt meg faktisk ikke inn, rett og slett fordi det visstnok ikke er så mye problemer med narko i delstaten. Slik jeg har skjønt det, i hvert fall. For styresmaktene er det urbefolkningen som er problemet, derfor har de plassert 1/3 av militæret sitt i Chiapas. Veldig spesielt, med tanke på at de kanskje heller burde vært i nord, der narkoproblematikken faktisk er et reelt problem.

Derfor valgte jeg å kalle dagens blogginnlegg for Paradis. Eller, det var en liten hvit løgn. Jeg hadde bestemt meg på forhånd. Og jeg må nesten snakke litt mer om Døden. For denne bloggen handler slettes ikke om at Døden har blitt drept og kommet seg til Paradis. For dit kommer han ikke. St. Peter kommer til å nekte ham tilgang inn Perleporten og sende ham rett til helvete.

Men, for å være litt mer positiv, så plager Døden meg mindre og mindre. Kanskje han innser at døden er nær og han har innfunnet seg med det. Roet seg ned på sine eldre dager, liksom. Eller så har jeg rett og slett blitt vant til ham. Døden, altså.

Tilbake til Paradis, aka koordinator Ingrids ringe hjem langt oppi fjellene, sånn ca. 15 minutter i bil fra Putahuset og sentrums fargerike nabolag. Paradis er som The Shire i Ringenes Herre. Eller litt som hyttehuset til Kate Winslet i The Holiday. Skikkelig sukkersøtt og koselig murhus i to etasjer omringet av en gigantisk hage jeg lett hadde klart å gå meg vill i. Og rett utenfor bakdøren, står det et ferskentre i full rosa blomst, omringet av andre busker og trær jeg ikke kan huske å ha sett. Og best av alt - vakker utsikt, frisk fjelluft og naturlig stillhet. Og en peis som er formet som en katt. Det må man jo bare like! Paradis, med andre ord.

Går fortsatt mer eller mindre rundt i lettere barnslig koma og synes alt jeg ser er fantastisk fascinerende. I dag så vi en levende reklame utenfor en av byens mange mobilbutikker: En svær svart høyttaler, som spyr ut latin-amerikanske poprytmer, ved siden av, en snerten dame, ikledd superstramme jeans, en topp som rekker henne til rett over navelen og et missebånd som de har i Miss Universe, sånn bortsett fra at tittelen på denne var Telcom, navnet på mobilbutikkjeden. Og hva gjorde dama? Hun delte ikke ut flyers med knallgode tilbud, hun holdt ikke et skilt med pil mot butikken eller hoiet folk inn. Neida, hun vrikket bare på hoftene i takt med musikken og så så sexy ut som hun maktet. Meget sært. Og rett og slett ikke til å unngå å stirre på. Alternativ karrierevei? Oh yeah! Må bare lære meg å danse i takt, først.

Ellers digger jeg de fargerike klærne kvinnene her går i. Mange har tykke skjørt, ser nesten ut som et svart hårete teppe de har surret rundt livet og festet med tykke strikkbelter, som er vevet med litt blingete sølvtråd. På overkroppen har de tunikaaktige skjorter med vakre broderier, ofte blomster, i knallsterke farger. På ryggen, i en sjallignende bæresele, sitter deres små og skuer ut over verden. Eller sover. Og ser generelt veldig, veldig søte og fredfulle ut. Love it, altså! Føler meg som en skikkelig slask ved siden av dem, der jeg subber rundt i mine space-a Ecco-sko, en kjedelig blå bukse og en blass, ensfarget tunika. Typisk turist, heter det vel..

Noe som irriterer meg litt, eller faktisk ganske mye, er at jeg har følelsen av at halve Skandinavia har flyttet hit sammen med oss. Reiser jo ikke til den andre siden av verden for å høre dansk, svensk og norsk hvor enn jeg beveger meg. Meksikanerne digger visstnok svensker, som de kaller suecas, som i følge vanntette kilder ofte figurerer i lokale pornofilmer. Så kanskje de ønsker dem her. Og jeg skjønner jo at de kommer hit, for det er jo kjempefint her, samtidig synes jeg godt de kan pelle seg tilbake. Gjelder selvsagt ikke oss, da:)

Men! har glemt å fortelle om markedet her, der absolutt ALT kan kjøpes. Hva med en snasen FunStation, altså en blåkopi av Playstation? Eller lilla eller rosa bønner? Blomsteroppsatser? Grisehoder? Død kylling, inkludert hode og bein (aka slik Døden kommer til å se ut når jeg er ferdig med den)? Alt, med andre ord. Digger markeder, minner meg om Midtøsten, fulle av farger og labyrintaktige smug. Lukter ikke godt i kjøttmarkedet her heller, men det får man bare leve med. Puste med munnen, puste med munnen!

Har fortsatt ikke spist ordentlig mais her. Skuff. Og har fortsatt ikke blitt helfrelst av maten, enda jeg fikk beskjed om at jeg kom til å bli feit etter et opphold i landet, fordi maten er så sinnsykt god. Liker avocadoene, da. Men er sterkt skuffet og sjokkert, akkurat som Siv Jensen, over at avocado ikke heter avocado her. Hallo?! I så mange år har jeg levd på en løgn, spredd vranglære om at avocado er et lånord fra spansk. Også kommer jeg hit og finner ut at det heter aguacate. Føler meg regelrett lurt. Men det er greit. De er billigere enn i Norge og i det minste modne. En skinnmager trøst.

Da har jeg ikke noe mer på hjertet. NOT!

Følg med videre, så får dere kanskje vite hva det er!

Hasta luego ;)