Homecoming

Kunne ikke du meg da jeg endelig hadde kommet meg trygt ut fra Ben Gurion og in i Nesher Taxien. Den artisten som minner meg mest om Palestina er ironisk nok Kanye West, og hva passer ikke bedre enn aa skru paa selveste Homecoming, mens jeg sitter der, sliten etter aa ikke ha sovet paa et doegn og fortsatt litt usikker paa om jeg kommer meg videre fra checkpointet. Og etter at alle i minibussen var satt av paa rett plass var det min tur. Jet vet at de ikke setter folk av paa checkpointet, men fant ut at jeg skulle sporre likevel. Taper jo ingenting paa det. Og tror du ikke han svippet meg av akkurat der, der et par tusen menn fortsatt sto i ko for aa komme seg ut og videre pa jobb, der det kan virke som om tiden har staatt stille de siste tre aarene.

For det er slik det foles her jeg sitter paa akkurat samme plass og foran noyaktig samme pc jeg jobbet paa nesten hver dag for snart tre aar siden. Dette er riktignok tredje gangen jeg er her etter at jeg flyttet hjem igjen, men ikke saa mye har endret seg. Eller litt. Lina som jeg jobbet med og bor retter over gangen for naa, slutter i jobben sin. Trist. En ny dame har begynt aa jobbe her, og ellers er det som det pleier. En ny dataskjerm eller to er ogsaa aa spore, og saann bortsett fra tre nye bilbutikker og et par nye nybygg paa veien fra Beit Sahours sentrum Suuq ash-sha3b og til YMCA, saa er alt kliss likt. Saa likt at jeg bruker forste dagen min her til aa nerde paa nettet, slik jeg gjorde hver dag i atte maaneder da jeg bodde her. Skulle ikke vaert lov.

Er invitert paa grillfest i mitt gamle bygg i kveld, grille i februar, det kan man like! Og forhaapentligvis viser ikke min gamle huseier seg paa festen, det hadde vaert en skikkelig festbrems altsaa. Men saann i mellomtiden, altsaa foer halv syv-tiden vet jeg sannelig ikke hva jeg skal ta meg til. Folket jobber jo til fire-tiden.. Blir litt stressa av aa tenke paa det, samtidig som jeg vet at ferie innebaerer aa ta seg fri og at det er sunt aa ikke gjore noe som helst. Har scrollet alle de viktigste nettavisene og ser at det kommer til aa bli en slitsom dag for urixfolket. Men det skal jeg jo ikke tenke paa, for jeg har jo ferie.. Usj, der ble jeg litt stressa igjen. I mellomtiden faar jeg vel konse paa aa ikke hive dopapir i do, da.

Var forresten tillop til panikk paa flyplassen da minibanken avviste kortet mitt to ganger. Regner jo alltid med at det funker, men den dagen ingen minibanker tar imot kortet mitt og jeg har null cash, DA sliter jeg. Slik det var i Syria for to aar siden. Ingen minibanker fungerte og jeg hadde ca 50 kr igjen aa leve for. Stusselig. Satt hjemme med James' to gale katter og spiste cornflakes med melk hele dagen. Heldigvis fungerte minibankene igjen paa kvelden, da ble det andre boller.

Og naa har jeg en interessant diskusjon om Midtostens begivenheter med en nederlender og en palestiner - paa Facebook.

Jaja, 30 minutter til Lina skal hjem. Jeg sitter paa de 300 metrene dit i hennes skranglekasse. Faar diskutere litt mer jeg da.
Folket likte forresten Twisten jeg tok med, great success!!

Dere hoerer fra meg!

Ma3a as-salame!