Ufrivillig fange på Vestbredden

Hva kan jeg si... Denne uken har vært lite effektiv på jobb. Virker som om jeg venter forgjeves på de store utfordringene.. Men de kommer vel etter hvert som arabisken min blir bedre, inshallah!

Har fått meg litt nye venner, håper på å få flere i kveld. Er som vanlig lettere å få internasjonale venner, må anstrenge meg litt for å få lokale venner. Men jeg er virkelig ikke her for å lære meg å snakke engelsk bedre, må minne meg selv på det noen ganger. Er virkelig en liten kneik man må over for å tørre å snakke arabisk. Er faktisk ganske sjenert, er så utrolig lett å svitsje over på engelsk når man ikke klarer å gjøre seg forstått.

Var på kvinnegruppe-frokost i dag (ikke kvinnegruppen Ottar), virket som de fleste var der for matens skyld. Fikk snakket med to jenter på min alder, som begge er hjemmeværende med barn. Er så surrealistisk, de har barn! Føler meg nesten litt gammel og uetablert, som om jeg har sost rundt uten mål og mening altfor lenge. Har derimot ikke blitt fridd til enda, skikkelig nedtur. men det kommer vel etterhvert :-)

Har fortsatt Cultural Diversity-prosjektet med barna på fredagene. De er bare verdens søteste, uroligste, mest irriterende, fantastike gjeng med unger! De er virkelig pussige. Hvis jeg snakker med en, så bare flokker alle seg rundt og vil delta i samtalen, fniser og synes det er så gøy når jeg leser arabisken dårlig. Delte ut e-mailadressen min til et par av de, nå har jeg en hel bunch små som dør etter å teste engelsken sin på meg på msn. Engelsken deres er overraskende bra. Nå er de jo 13 år gamle, men er rart hva de klarer å velte ut av seg. Var en jente som kom og hilste på meg også sier hun: I don't, I don't know why you, ehm, but you're so beautiful!!! Tror egentlig hun villle si noe annet, men jeg skal ærlig innrømme at jeg smeltet som en .
En annen ting som er ganske gøy, er at de er vant til strenge lærere som skriker og hoier, noe jeg selvfølgelig utnytter. Hvem vil vel ikke slippe unna med litt legitim kjefting som de andre lærerne faktisk setter pris på? Ah, livet er herlig. Tror det egentlig var soldat jeg skulle vært. Eller de som driver og skriker på de andre soldatene.

Var også på Public Hearing og Iftar (måltidet som bryter muslimenes faste under Ramadan) denne uken. Var interessant. Skjønte absolutt ingenting. Plukket opp noen "god ettermiddag o store gruppe folk" og "takk for oppmerksomheten", men det var egentlig alt arabisken min strakk til. Kan dere tro det? 1,5 år med arabisk på universitetsnivå, også er det alt jeg får ut av en public hearing. Huff, jeg skammer meg ;-)

Ellers går nå livet som normalt.. Hadde egentlig planer om å driste meg til Jerusalem, men pga Yom Kippur er checkpointene stengt, så ja, er en fange på Vestbredden hele helgen. Er ikke så alvorlig for oss internasjonale, vi kan alltids klare å komme oss ut og inn (selvom kollektivtrafikken er nede), men det er den harde realiteten for palestinerne. Er virkelig ikke til å fatte at de bare kan stenge ned checkpointene sånn uten videre.

Vi skulle egentlig ha et opplegg for International Prayer Day som var på fredag om jeg ikke husker helt feil). Vi måtte flytte planene fordi foreleserne ikke kunne komme fra Jerusalem og inn på Vestbredden. Provoserende.

Flere updates kommer fra 30 grader varme Palestina når jeg føler for å bevege meg utenfra og inn. Dere kan tro jeg har blitt brun! Eeh, nei.

Håper dere har det fint!