Jeg var på min semi-daglige handlerunde på Spar. Plukket med meg litt her og der og gikk bort til yoghurt-hyllen, da en bit av min barndom åpenbarte seg for meg. Firkantet, knall rosa, akkurat passe stor, men uten klistremerke på siden, dekket av et mursteinsmønster og med akkurat samme innpakning som jeg husker, stod den der, bare for å fremkalle bildene fra de glade, bekymringsløse tidene da vi var små, da vi hadde Kjeft i alle regnbuens farger og brukte klistremerkene til å pynte Trip-Trap-stolenes egentlig så kjedelige utseende. Jeg kan ikke glemme den evinnelige masingen om Kjeft - "Pappa kan vi ikke få den med tre i a?- prutingen "ok, da, så kan vi ta en sånn med bare én" - og den store skuffelsen da de sluttet å selge både trepakningen og enkeltboksene.
Åh! Det er de små hverdagsgleder, det!
4 comments:
Men for et navn på en barnedrikk! Var det et manipulativt imperativ som implementerte seg i barnes hjerne og fikk det til å holde kjeft når det i framtiden drakk sukkervann? Eller var meningen at barnet skulle hell einnholdet i kjeften, og hvilke barn bruker "kjeft" når de mener munnen?
haha, du er morsom.. Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen, det evige maset om kjeft, den oransje var favoritten:) husker jeg syntes det var utrolig moro at jeg ville ha "kjeft" av mamma, hehe:)
bloggen min lever igjen, endelig!! Den har også ny adresse, som du må legge inn på link.. www.ninakindlistuen.blogspot.com
faen, nå er jeg drittlei av å se den kjeft boksen!! jeg vil ha nytt innlegg, med arabisk livets goder og spennende episoder:)
Post a Comment