Monday, November 20, 2006

"There's always a first time"

Dagene vi har igjen her blir færre og færre og det gjør meg trist å tenke på at vi bare har en måned igjen. Jeg skal dog ikke legge skjul på at det skal bli godt å komme hjem til "moderlandet". Den svarte skyen som svever over hodene våre er ikke til lungenes beste, så det skal bli godt å puste frisk luft og kunne drikke fantastisk godt vann rett fra springen (savner godt vann - kan dere skjønne at folk ler av meg når jeg sier godt vann?)!

Kairo kan være utmattende til tider og lite snill mot deg hvis du har dårlige dager, spesielt i forhold til hvordan menn behandler kvinner på gaten. Du får rett og slett ikke gå i fred, uansett hvordan du kler deg. Læreren min fortalte meg om venninnen som går i nikab (heldekkende kledning hvor du bare ser øynene) med ekstra "sjal" foran øynene så ingen kan se henne. Når hun går på gaten får hun ofte slengt etter seg "Øynene dine er så vakre". Men de kan jo ikke se øynene hennes!

Læreren min fortalte at dette er et problem som blomstret opp på 70-tallet og at det bare har blitt verre og verre med årene. Er det en tilfeldighet at det skjedde på samme tid som den islamske identiteten ble sterkere og politisk islam begynte å gjøre seg gjeldende? Hun pekte også på at fattigdom er et problem og at det rett og slett er noe de gjør i mangel på andre ting å fordrive tiden sin med. Det er jo ikke noe nytt at arbeidsledigheten i Egypt er enorm og at fattigdom er, om mulig, et økende problem. Islamistiske grupper var de eneste som hjalp de fattige på 70-tallet, fordi regimet ikke brydde seg om mannen i gaten. Betyr dette at Islam vil få et enda sterkere tak på samfunnet om ingenting skjer snart? Hun fortalte videre at folk, bl.a. ugifte, arbeidsløse menn, heller bruker pengene på statusgjenstander, som en fin bil, ny, dyr mobil, enn mat på bordet, fordi redselen for aldri å bli gift og påføre familien skam er så stor. Folk er veldig stolte her, og ingen vil fremstå som fattige, med mindre de er tvunget til det. Man kan jo trekke paralleller til Norge hvor utdannede folk heller sitter hjemme og venter på sosialen enn å sitte i kassen på Rema fordi det ødelegger statusen deres.

Det gjør meg forferdelig frustrert å få kommentarer hele tiden uten å ha mulighet til å forstå eller svare tilbake. Det beste er bare å ignorere, men hvor lett er det å ignorere en person som hvisker et eller annet i øret ditt i forbifarten? Den beste kuren er å gjøre som Nina: Skru opp lydnivået på mp3-spilleren og marsjere av gårde! En egypter sa til meg at vi burde se på det som et privilegium at vi ikke forstår fornærmelsene eller flørtingen. Jeg skal egentlig ikke klage, for jeg vet at de andre jentene har det mye verre enn meg, jeg blir jo faktisk en i mengden her, noe de aldri kan bli uansett hvor hardt de prøver. Har tenkt en del på det etter at Martine kommenterte på bloggen min at det er interessant å lese hvordan jeg opplever Midtøsten fordi jeg har arabisk utseende. Her er jeg en i mengden frem til jeg åpner munnen min, mens i Norge har det alltid vært jeg som er "turisten" frem til jeg åpner munnen og beviser at jeg er "norsk", eller så norsk som en med arabisk utseende kan bli i Norge..

Som vanlig er jeg mester i digresjoner! Var egentlig ikke det jeg skulle snakke om i det hele tatt. Skulle fortelle at jeg trente for første gang i går, men det var egentlig ikke så veldig interessant da jeg begynte å skrive. Vi har hatt veldig mange spennende diskusjoner i klassen om det egyptiske samfunnet, regjeringen, kvasi-demokratiet, korrupsjon og i det store og hele Egypts problemer. Det er veldig gøy å diskutere dette med lærerne våre, for de er ikke redde for å si at de ikke liker Mubarak. De har i det hele tatt et veldig reflektert syn på samfunnet sitt, noe som fascinerer meg veldig.

Det har egentlig ikke skjedd så mye i det siste. Har ikke hatt tid til å dra på eventyr i det siste pga arbeidsmengden på skolen og fordi jeg er lat.. Er endelig ferdig med alle midtermsene, må si det har vært to tøffe uker med lite søvn, mye lesing og kanskje noen krokodilletårer. Tror dette er første dagen siden id-ferien at jeg ikke har lekser eller prøver dagen etterpå. Føler at jeg er tilbake på videregående igjen, bare at vi har flere prøver og at alle lekser må leveres inn til vurdering. Skrev mitt første arabiske essay for en uke siden, "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær" (på arabisk selvfølgelig, dere ville jo ikke forstått det om det ikke hadde vært norsk..:). Det var selvfølgelig om Norge og alt jeg kunne skvise ut av temaet med mitt fantastisk brede ”Jeg heter, jeg er fra”-ordforråd. Dvs. oppgaven var å skrive et essay om hva som helst på min. 660 ord (ja, dere leste rett, det er ikke en trykkleif, det trodde jeg det var først). Endte opp på litt over 700, og det gikk slettes ikke så verst :-)

Skal på eventur (eventyr-tur) fra torsdag natt til søndag morgen, gleder meg som bare en overarbeidet arabiskstudent kan glede seg. Luxor og Aswan er målet, tror det blir veldig bra! Skal ikke ta busser som så vidt henger i hop eller bo på råtne hosteller - denne gangen reiser vi med AUC, hvilket betyr fly og 5-stjernes Nile-cruise. Vi har Thanksgiving-ferie, gleder meg til å teste ut Thanksgiving med min amerikanske ”familie”. Som vanlig er det amerikanske alltid det beste og ingenting er som en real Thanksgiving middag (har aldri hørt så mye snakk om turkey, sweet potatoes, pumpkin pie noensinne), så jeg kan ikke gjøre annet enn å glede meg til det jeg også! Nick ga oss jentene en liten forsmak på Thanksgiving, han bakte oss pumpkin-pie! Jepp, en gutt lagde mat til oss jentene! Og det var godt! Nå skal det sies at jeg er mer eller mindre altetende og at ting som har sukker i seg alltid er velkomne. De andre var ikke like begeistret, men det gikk nå ned!

Skulle vel ha fortalt masse mer (som vanlig), men kommer ikke på mer i farten (som vanlig), så jeg tror jeg som (surprise) vanlig avslutter her! Men før jeg avslutter må jeg understreke at jeg liker Egypt, men at det er negative som positive ting å si om det meste!

Tuddelu :-)



Nick som stolt viser frem sin nybakte gresskarpai (er det bare meg eller høres det ikke så delikat ut på norsk?)

2 comments:

Martine said...

Gresskarpai ser fantastisk ut.

Eg e skolelei, skolelei, skolelei.

Halas, det er ferietid om en dag.

Hilsen Nilsen!

Nina said...

Maria, du er nå så smart du.. alt det som samler seg oppi hodet ditt og surrer rundt altså:) Kloke tanker du kom med her...er absolutt enig med deg! Man kan virkelig begynne å lure på hvordan fortsettelsen blir for det landet her, og hva som egentlig må til for at det skal bli forandringer..foreløbig ser det dårlig ut desverre! Ha en kjempefin eventyr-tur til Luxor og Aswan, så skal jeg kose meg her i Kairo med lekser og oppgaver:)